SIlje var veldig redd for å føde, og samtaler med både lege og jordmødre hjalp ikke. Men med å forberede seg mentalt, overvant hun frykten.
Her er henne positive fødselshistorie:
"Jeg og samboeren min kjøpte kurset i august, terminen var i november.
Grunnen til at vi bestemte oss for å kjøpe kurset var fordi jeg fortsatt følte at jeg hadde angst for å føde. I den perioden kom jeg tilfeldigvis og heldigvis over instagramprofilen Positiv Fødsel.
Jeg hadde forsøkt mye for å få bukt med frykten
Blant annet samtaler med legen min og forskjellige jordmødre, hvor jeg ble møtt med ord som "alle føler det sånn, alle er redd for noe de ikke vet hva er" osv.
Jeg følte derfor ikke på noe særlig selvtillit til å føde selv om vi kvinner er biologisk skapt til å gjøre det (og det var faktisk et av de største argumentene andre brukte for å roe meg ned.) Vi er travle mennesker, min samboer og jeg, så det tok litt tid før vi fikk startet med kurset ordentlig.
Jeg følte virkelig på følelsen av at "dette burde jeg startet med i det øyeblikket jeg fikk den positive graviditetstesten" da jeg omsider fikk startet på kurset.
Jeg ble litt stresset jo nærmere vi kom terminen, fordi jeg følte jeg ikke hadde gjort nok.
Jeg hørte på lydfilene ofte på kveldene, spesielt de kveldene jeg var så engstelig for hvordan det skulle gå.
Ofte hadde jeg skikkelig panikk, men klarte alltid å roe meg ned med lydfilene.
Selv om jeg aldri kom lenger enn 5-10 min ut i lydfilene før jeg sovnet, så hjalp de meg. Om det var placebo eller ikke, så hjalp det iallfall. Terminen kom og terminen gikk.
Jeg hadde ikke en særlig fin graviditet, da jeg brukte mye av den til å bekymre meg over min egen mentale helse og hvordan jeg ville bli behandlet av helsepersonell under fødselen.
2 dager etter terminen var jeg så langt nede, at jeg tenkte jeg har innbilt svangerskapet. Veldig rasjonelle tanker, I know.
2 timer etter kom riene som lyn fra klar himmel og det hele var i gang.
Jeg husker jeg ble så glad, fordi jeg var så sikker på at jeg endte opp med å gå 10 dager over termin og måtte bli satt i gang.
Hadde aldri sett for meg at jeg som var så redd skulle bli så glad når jeg skjønte at fødselen nærmet seg med stormskritt!
12 tips til en positiv fødsel Etter å ha telt riene i to timer, ringte vi til sykehuset, og de ba oss komme dit da de hørte at det var relativt korte mellomrom og riene var ganske lange.
Vi satt og ventet i et undersøkelsesrom, da en mann kom inn. Jeg trodde automatisk dette var en gynekolog, i og med at jeg verken har hørt eller sett mannlige jordmødre selv.
Det hører med i historien at jeg ble selv tatt imot av en mannlig jordmor da jeg ble født for 25 år siden i en liten fødestue i Finnmark. Det viste seg at denne mannen som kom inn faktisk var en jordmor.
Så skjedde det jeg aldri kunne forestilt meg, men som virkelig gjorde fødselen min så spesiell som den var.
Denne mannen, som hadde pensjonert seg tidligere i år og bodde i Nordland, var den samme mannen som tok meg i mot da jeg ble født. Jeg følte der og da at jeg hadde vunnet i livets lotto.
Hele følelsen fra å være nervøs og engstelig ble borte.
Jeg følte på en merkelig og umiddelbar tilknytning til ham, til en mann jeg egentlig ikke kjente, og det føltes så rart da jeg vanligvis ikke er en sånn som stoler på fremmede med en gang.
Da han sjekket åpningen min var jeg allerede 5 cm, og da bar rett på et føderom. Til tross for kraftfulle rier, ble jeg her også veldig glad. Igjen, en uforventet reaksjon!
Der fikk jeg lystgass og fikk jobbet meg godt gjennom riene ved hjelp av godt humør og riktig fokus.
Jeg hadde favorittgodisen min i fødebagen, høytaler og masse annet som jeg trudde skulle hjelpe meg mentalt under fødselen.
Vi levnet selvfølgelig fødebagen i bilen da vi ikke trodde vi skulle få så hastverk i forbindelse med fødselen, men det endte opp med at jeg ikke lot samboeren min dra fra meg når jeg hadde rier.
Det igjen resulterte i at fødebagen aldri ble hentet før ungen var ute. Det var mye viktigere for meg at han var der for meg, enn at jeg hadde smash og høytaleren min i nærheten.
Jeg hadde også tenkt veldig mye på at jeg skulle ligge i badekar for smertelindring, og her igjen blir det nok en gang bevist at det ikke går an å planlegge sin egen fødsel. Kurset lærte meg mentale teknikker, hvor viktig pusten er når man føler man "mister" kontrollen over seg selv, og hvor viktig det er å stole på kroppen sin.
Jordmorstudenten som var med på fødselen lurte på om jeg var en sånn "yogadame" siden jeg var så flink og bevisst på pusteteknikken min. Jeg er overhode ingen yogadame, I wish!!
Jeg, som mange andre, følte at kurset var litt alternativt. Men igjen, jeg, som mange andre, vet at det er viktig å forberede seg mentalt til store ting i livet.
En ting som også var en viktig lærdom i kurset, var det om at vi har valg.
Jeg spurte veldig mye om forskjellige ting under fødselen og ikke minst etter, og følte alltid at det var jeg selv som tok alle valg.
Jeg truet med at dette barnet måtte bli enebarn da det sto på som verst, men når jeg sitter her med en 4 uker gammel baby så tenker jeg at denne fødselen virkelig var en fin opplevelse jeg ikke ville vært foruten.
Jeg har akkurat overlevd et av mine største frykter og det mye takket være den mentale forberedelsen og selvfølgelig de fantastiske jordmødrene og samboeren min.
Igjen, tusen takk for et veldig fint kurs, det har hjulpet en som var veldig, veldig redd for å føde."
Vil du forberede deg til fødselen på samme måte som Silje? Vårt fødselsforberedende kurs gir deg verktøyene du trenger for å føle deg trygg, rolig og sterk under fødselen.