Martines positive fødselshistorie med igangsetting: - De hadde aldri sett en førstegangsfødende som hadde pustet seg så godt igjennom riene, og uten epidural!
- Line Sloper-Svanevik

- 7 days ago
- 3 min read
Førstegangsfødende Martine hadde ønsket seg en naturlig fødsel i badekar. Selv om hun i stedet ble satt igang, fikk hun en fantastisk fødselsopplevelse og så mye skryt fra jordmødrene.

Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg ville være mest mulig informert før fødselen og følte ikke at helsestasjonen klarte å gi meg det.
Kom over boken Positiv Fødsel - slukte den og syntes den var så bra.
Kjøpte Positiv Fødsel-kurset etterpå og angrer ikke et sekund. Var så godt forberedt på alt egentlig.
Mine rettigheter, hva som skjer med kroppen, hvor viktig pusten er og gode tanker.
Gubben var med på tankegangen og all informasjon jeg gav han.
Etter maks antall dager på overtid kom vi opp på sykehuset fredag 30. mai.
Ble grundig undersøkt, og det var ingen åpning i det hele tatt - litt skuffet, men ok. Ble satt inn en ballong og klapp på skulderen og nå får vi bare vente.
Ingenting skjedde, ballongen ble tatt ut 31. mai formiddag, fremdeles ingen åpning.
De sa "nå får du en modningspille, (kl var da ca 11.00) og vi kan i løpet av denne dagen gi deg 8, så det vil nok ta litt tid."
Jeg sender gubben av gårde for å handle en svart kosebukse da jeg trodde det var kjempesmart med en lyse rosa, kremt.
Han drar avgårde, men ikke veldig langt.
Jeg tar meg en goood lang dusj og når jeg dusjer kjenner jeg at slimproppen går.
"Hurra," tenker jeg - nå skjer det noe. Merket allerede da at det begynte å murre litt.
Det går en halvtime og jeg kjenner det tar mer og mer tak, puster meg igjennom, beveger meg, gynger rundt på rommet.
11:45 ringer jeg mannen og sier "nå må du komme opp pronto, jeg klarer ikke mer alene".
Han er inne på sykehuset oppe hos meg litt over 12.
Det kommer en sykepleier inn for å spørre hvordan det går og jeg sier at her skjer det ting allerede.
Hun sjekker og det er 3cm åpning. Litt forbauset alle sammen.
Hun sier at vi må få meg over til et føderom nå.
Jeg går til føderommet pustende gjennom 4 rier som kommer som perler på en snor, gubben gjør mottrykk og vi klarer å komme oss inn på rommet.
Jeg blir sjekket kl 13 og får beskjed om at "du er i aktiv fødsel".Puh, riene kommer uten stans og jeg puster med lystgassen.
Ville egentlig i badekar, men siden jeg ble satt igang gikk ikke det. Litt kjedelig da jeg hadde sett fram til det, men det gikk fort over.
Kl 15 er det vaktskifte og en ny jordmor som vi hadde hatt en spesielt dårlig opplevelse med skulle ta over.
Etter å ha lest boken om hvor viktig det er å føle seg trygg og ivaretatt, samt at man kan si nei, så fikk vi en annen jordmor.
Fikk ei nyyyyydelig fantastisk svensk dame som jeg klikket helt med.
Jeg liker klare tydelige beskjeder, og det gikk så bra.
Det var aldri en eneste pause gjennom de 5 timene i aktiv fødsel. CTG viste rier som tok over for hverandre i ulik styrke, men jeg fikk så mye ros.
De hadde aldri sett en førstegangsfødende som hadde pustet seg så godt igjennom riene, og uten epidural.
Jeg ville egentlig ikke ligge på rygg å føde men det var så intenst at jeg orket rett å slett ikke å stå.
Prøvde litt på knærne og på siden da han hadde til tider høy puls pga riene og jeg kunne ikke presse enda.
Riene var så intense en stund at jeg måtte få riedempende for å få et lite minutt med ro, ingen ro mellom riene og gutten vår hadde litt for høy puls og hjerterytme over lengre tid.
Så med litt hvile for mor og barn var det siste innspurt.
En time med intens pressing og spørsmål til jordmor om "hvorfor gjør vi dette her frivillig?!".
Hun sa "Martine, kjenn på hodet hans", og da fikk jeg mer energi.
3 press senere kom det en perfekt gutt som heter Leo til verden.
Jeg følte meg aldri redd eller usikker og er så fornøyd med pustingen min.
Selv om jeg hadde sett for meg en naturlig fødsel i badekar, så ble det en veldig god opplevelse.
Kunne gjort det igjen 2 timer etterpå!"




Comments