Førstegangsfødende Ellen var kun i aktiv fødsel i fem timer, og beskriver fødselen som utelukkende positiv - grunnet all kunnskapen hun hadde tatt til seg i forkant.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg slet med ekstrem fødselsangst og var rett og slett livredd hele greia fra dagen jeg fikk positiv graviditetstest.
Grethe tipset meg heldigvis om Positiv Fødsel, og etterhvert som jeg gikk gjennom kurset ble graviditeten mye lettere, og jeg klarte å stresse ned og endelig kjenne at jeg gledet meg til denne nye fasen i livet vårt.
“Kroppen min er laget for dette,” sa jeg til meg selv daglig. Jeg leste positive fødselshistorier så ofte jeg kunne.
Lydfilene brukte jeg som avspenning når tankene tok litt overhånd.
Vi hadde fått termin 5 mars, og jeg ble mer og mer utålmodig da datoen nærmet seg. Fra å være et engstelig vrak, var jeg nå meget klar til å få ut denne babyen og bli ferdig med graviditeten.
Som førstegangsfødende hadde jeg lest meg opp på absolutt alt som hadde med fødsel å gjøre, men jeg klarte likevel ikke å kjenne noen tegn som helst til at fødsel var i gang i tiden før baby faktisk kom.
Jeg trodde jeg kom til å gå over termin og at dette skulle bli en lang fødsel - men det skulle vise seg at stort sett det motsatte skjedde meg som førstegangsfødende.
Natt til torsdag 4 mars var det et helsikes liv inne i magen, og jeg fikk ikke sove. Det minnet meg om den scenen fra filmen Alien med Signorney Weaver - mannen og jeg tulla med at “nå kommer hun kanskje ut rett ut opp gjennom magen?”
På morgenen den 4 mars, rundt klokka 07 kjente jeg at jeg bare MÅTTE på do.
Jeg reiste meg opp av senga, kom meg inn på badet rett over gangen, og her klarte jeg ikke å holde meg lengre.
Nå måtte vannet ha gått, for dette klarte jeg jo ikke å holde inne, væsken var klar og det jeg ikke kunne anta var noe annet enn slimproppen kom ut sammen med vannet.
Jeg ropte på mannen som var helt i ørska - “no tror æ vannet har gått!!” og jeg ringte Ahus.
På grunn av lite vekst gjennom svangerskapet, hadde jeg uansett en kontrolltime klokken 10 denne dagen, og jeg ble bedt om å komme inn til denne.
Jeg informerte om at vannet hadde gått, og herfra gikk dagen i ett. CTG var fin, jeg hadde ingen rier og barnet rørte på seg inne i magen.
Barnets vekst hadde ikke blitt noe bedre, så legen bestemte at jeg skulle legges inn med en gang på observasjon, og jeg måtte komme i gang selv 24 timer innen vannavgang, om ikke skulle jeg settes i gang.
Dette var selvsagt ikke noe jeg ønsket, og jeg ble veldig lei meg og veldig stressa, jeg ville absolutt ikke bli satt i gang!
Jeg hadde heller ikke forberedt meg på at jeg ikke skulle hjem igjen etter denne kontrollen.
Fødebag og alt var klart i bilen, men jeg hadde ikke forberedt meg godt nok mentalt.
Inne på observasjonsposten var jeg helt alene på et tomannsrom, jeg kjente angsten bygge seg opp, så jeg tok frem hodetelefoner og lyttet til hypnobirthing-spillelistene jeg hadde funnet på Spotify, samt min egen fødselsspilleliste.
Jeg gikk rundt på rommet for å være i bevegelse, og fikk også låne en ball jeg kunne sitte på.
Roen kom omsider over meg, og etterhvert kjente jeg sterkere og sterkere bølger komme, derfor tok jeg tiden mellom dem, og varslet personalet om at jeg mener jeg nå har svake rier.
Mannen fikk komme på besøk i en time, fra 17-18 denne dagen. Riene tok seg kraftig opp klokken 20 og jeg fikk en dose paralgin forte.
Etterhvert sjekket jordmor åpningen min og den var på 2 cm. Jeg kjente motivasjonen komme, og jeg tenkte etter hver rie at nå var jeg et steg nærmere å møte babyen min.
Ikke lenge etterpå kom en annen jordmor for å sjekke åpning, og da var vi plutselig på 4 cm! Jeg måtte ringe mannen og be han komme tilbake, for nå skulle jeg inn på føden!
Riene tok seg så kraftig opp at smertene snart ble uutholdelige.
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at jeg skulle klare dette med bare pusteteknikkene jeg hadde lært i kurset, men ettersom dette tydeligvis gikk såpass raskt, fikk jeg rett og slett ikke pause mellom riene, og jeg ba om epidural så fort jeg kom inn til føden, ettersom jeg visste at det kunne ta litt tid for anestesilegen å komme, og at epiduralen skulle få virke.
Mens jeg ventet, pustet jeg oppoverpusten så godt det lot seg gjøre. Jordmor skrøt av meg over hvor flink jeg var til å puste gjennom de hyppige bølgene.
Jeg havnet til slutt i en slags transe, hvor jeg ikke enset hva som skjedde rundt meg.
Jeg kastet opp, sovnet mellom riene og var umulig å prate til eller få kontakt med. Men så fort anestesi og epidural var i orden, kom jeg til meg selv igjen - og det var utrolig deilig.
Jeg kjente absolutt ingenting! Jeg kunne endelig konsentrere meg om å roe ned, få i meg en banan, og vente til jeg fikk lov til å presse. Her virka endelig epiduralen!
Tiden gikk fort, og jeg skulle endelig begynne å presse. Jeg pressa for harde livet.
Epiduralen og det at jeg nå var så sliten, gjorde at barnet ble litt stressa, derfor ble det bestemt at barnet skulle tas ut med vakuum til slutt.
Jeg fikk muligheten til å prøve å presse litt til selv, men jeg sa at vakuum var helt ok for meg, jeg kjente meg rimelig ferdig nå.
Jeg ble også blitt tatt med vakuum som baby, og jeg hadde lest om alle mulige metoder på forhånd, så dette ble ikke dramatisk for meg overhodet.
Jeg var bare glad for at nå var vi snart i mål! Fødselslegen kom inn, vakuumet ble satt og ut gled barnet og opp på magen kom det, klokka 01:14, på termin, 5 mars!
Jeg var kun 5 timer i aktiv fødsel.
Følelsen var helt ubeskrivelig - jeg var euforisk over å endelig være ferdig! Og her lå babyen vår! Jeg gråt og lo hysterisk om hverandre. Endelig var Alma her!
Denne fødselen ble bare positiv for meg, på grunn av all kunnskapen jeg hadde tilegnet meg selv ved å lese på nett og i bøker.
Mest av æren vil jeg gi til Positiv Fødsel, uten kunnskapen til Line og pusteteknikkene hadde nok dette blitt en helt annerledes fødsel for meg.
Det eneste ønsket fra fødebrevet som ble gjort var å skru av lyset. Badekar ble det ikke tid til, ei heller fødestillingen jeg ønsket.
Men det gjorde absolutt ingenting, fordi jeg beholdt roen selv om dette gikk fort, og jeg klarte å godta at det ikke alltid blir slik man ser for seg.
Tusen takk Line for et ypperlig kurs som klarte å roe ned denne engstelige mammaen, og takk til Grethe som tipset meg!"
Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Ellen? Da må du sjekke ut det fødselsforberedende kurset!