Kristin hadde et sterkt ønske om å føde vaginalt etter at hennes første fødsel ble en keiserfødsel. Hun fikk ønsket sitt oppfylt og beskriver det som en skikkelig drømmefødsel.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg tok kurset Positiv Fødsel for å gjenvinne troen på at jeg kunne føde vaginalt. Min første fødsel, 18 måneder tidligere, var vanskelig og endte med keisersnitt. Derfor hadde jeg et behov for å endre tankesettet til det positive. Hvordan kunne kroppen min være laget for å føde vaginalt når det ikke gikk forrige gang?
Terminen var 29. september, men jeg startet tidlig med å forberede meg til fødsel. Jeg hadde mange kynnere gjennom hele sommeren.
Dette ga meg en følelse av at jeg hadde det litt travelt. Jeg så kurset sammen med min samboer og skrev ned de tipsene jeg følte traff meg og mine behov.
Slimproppen gikk den 2. september.
Da tenkte jeg at det fortsatt kunne være lenge til fødsel, men jeg forberedte meg også på at den kunne være nærstående.
Kynnerne ble hyppigere gjennom dagen og natten. Jeg hørte på lydfilen «magiske teppet» som gjorde underverker for å få meg til å sovne da jeg våknet på natten.
Dagen etter, klokken 12, tok jeg meg en lang og varm dusj, sittende på en yogaball, og tenkte at hvis kynnerne fortsetter med samme hyppighet etter dusjen bør jeg innstille meg på at fødselen er i gang.
Etter dusjen kledde jeg meg komfortabelt og satt meg ned med yndlingsfilmen min «De urørlige».
Da merket jeg at kynnerne kom med 5 minutters mellomrom og tenkte «Ja, nå er det vel i gang». Jeg ringte foreldrene mine for at de skulle komme hjem fra hytta for å passe eldstemann.
Jeg koste meg videre med filmen og brukte oppoverpusten og visualiserte luftballonger som gikk oppover.
Da filmen var ferdig satte jeg på god musikk og gjorde rolige yogabevegelser mens jeg forberedte kjæresten på at vi faktisk var i gang. Han kysset meg og masserte meg på ryggen under riene.
Klokken halv seks hadde jeg rundt fire rier på ti minutter. Da ringte vi sykehuset. Vi dro inn og fant ut at jeg hadde en fire til fem cm åpning. Jeg var utrolig takknemlig for dette. Vi skrudde av lyset og jobbet videre med tyngdekraften i oppreist stilling. Vi koste og klemte og hadde på god musikk. Samboeren min masserte meg gjennom riene for å få i gang oksytosinet. Vi gjentok mine affirmasjoner: «åpen og rolig», og «snart har du babyen på brystet».
Neste gang jordmor kom inn var riene såpass kraftige at jeg ønsket lystgass.
Da jordmor sjekket meg hadde jeg seks til syv cm åpning og jeg var igjen utrolig takknemlig for at det gikk framover. Lystgassen hjalp meg videre og da riene ble enda kraftigere hadde jeg lyst på en epidural.
Men da jordmor sjekket meg var det åtte til ni cm åpning og jeg var igjen utrolig takknemlig for progresjonen, og tenkte at jeg skulle klare meg videre på lystgass.
Samtidig var riene såpass kraftige at jeg måtte hente fram litt ekstra krefter. Da bestemte jeg meg for å være oppreist, fremoverlent og åpen. Jeg satte meg på alle fire i senga og jobbet videre de siste cm.
Plutselig var åpningen rundt ni til ti cm, og jordmor tok vannet. Da kjente jeg pressriene og jordmor hjalp meg gjennom denne fasen ved å be meg tørre å presse mot det vonde. Dette ga meg veldig motivasjon. Etter noen pressrier fikk jeg kjenne på hodet til babyen og var igjen utrolig takknemlig for progresjonen i fødselen. Halv tolv på natten hadde jeg babyen min på brystet, og jeg kunne ikke vært mer lettet og glad for den flotte drømmefødselen jeg fikk oppleve. Takk for at jeg fikk hjelp til å snu tankesettet til det positive."
Comments