Lucias positive vannfødsel etter en traumatisk første fødsel: - En vakker opplevelse

Etter en traumatisk første fødsel gikk Lucia inn for å lære seg alt hun kunne om fødsel, slik at hun kunne få en trygg og positiv vannfødsel andre gang. Og det fikk hun.

Lucias positive vannfødsel

Her er hennes positive fødselshistorie:


"Litt uvirkelig at det jeg skal skrive nå, er min egen positive fødselshistorie. Jeg har jobbet så mye med meg selv for å få dette til, og er svært takknemlig for den fine fødselen vi fikk 18.03.21.

Min første fødsel var en traume for meg, og jeg sa til meg selv «hvis det er slik fødsler er, vil jeg aldri gjøre dette igjen».


Hadde utviklet fødselsangst uten at jeg ville innrømme det. Dette måtte jeg gå til samtaler for, noe som virkelig har hjulpet. Så bestemte jeg meg for å gjøre noe med det jeg selv kan gjøre, og det var å forberede meg på alt jeg ikke kunne sist. Jeg ønsket å lære «alt» om fødsel slik at jeg kunne føde naturlig i badekar med minst mulig hjelp. Jeg har lest boken ”The positive birth book“ som var et godt hjelpemiddel. Jeg var veldig skeptisk til dette kurset, spesielt navnet hypnobirthing, men jeg ga det en sjans. Kurset endret mitt syn på fødsel med lett oppfattelig og relevant kunnskap som ga mening. Jeg begynte å lese andre sine positive fødselshistorier og bestemte meg for å skape min egen.


Jobbet med pusteteknikk og øvde masse på å se for meg hvordan jeg vil oppføre meg under min fødsel.


Jeg har i min første svangerskap hatt en lang latensfase noe som har stjålet fra meg masse energi og krefter med hele tre innleggelser før selve fødselen. Denne gangen her, visste jeg at kroppen min brukte lang tid på å åpne seg, forstod det, pustet meg gjennom alle de gangene sammentrekningene begynte og sluttet igjen, og jeg brukte mye tid i badekar fordi det roet meg ned. False labor heter tilstanden på engelsk. (Hørtes ikke positivt ut i det hele tatt). Jeg er glad jeg tok det med ro i latensfasen denne gangen og samlet på kreftene, smurte meg inn med oljene mine (Lavender og Balance, og Black Spruce). Jeg visste og stolte på at kroppen min vil snart avslutte svangerskapet helt av seg selv. Uten noe hjelp utenfra. Jeg visste at kroppen min ville starte fødselen når tiden var inne. Jeg var rolig. Jeg hadde kunnskapen som jeg trengte for å holde meg rolig og balansert. Den 17.3 .21 på morgenen husker jeg gråt mye og kjente på en enorm lengsel etter å se han, få han på brystet mitt, jeg gråt og gråt og tillot meg selv og hodet å gjøre seg klar for det store møtet! Det var også en viktig del av å forberede seg for min del. Samme kvelden fikk jeg sammentrekninger som etterhvert ble sterkere og sterkere og jeg gledet meg over hver og en selv om det gjorde vondt. Jeg brukte mange timer i badekar den natten og mannen serverte havregrøt og kakao. ♥️ Når det gikk mot morgenen kjente jeg at sammentrekningene tok seg enda mer opp i styrke og vi dro til sykehuset. Jeg hørte på lydfilene med positive affirmasjoner på vei til sykehuset og klarte å forbli i «bobla mi». Vi fikk fikk en sjekk og jeg var da 3-4 cm åpen og tenkte å dra hjem igjen, men jordmor anbefalte oss å bli og vi fikk velge fødestue siden det var ingen fødende der på det tidspunktet. Jeg hadde med et detaljert ønskebrev og ting som kunne hjelpe meg å bevare roen og tryggheten, dyna og puta mi, bbhugme, diffuser og oljene for fødsel, mitt eget tøy, høyttaler og egen spilleliste for fødselen. Mannen min sørget for kjølebag med mat og drikke jeg likte.


Det var deilig å bli tilbydd mat og drikke når jeg ikke orket å tenke på det selv. Han minnet meg å bytte stilling ofte for å hjelpe barnet å bevege seg nedover og hjalp meg til det, han sørget for at jeg ikke ble forstyrret og minnet jordmødrene om at jeg ikke ville bli snakket til når jeg hadde rier.


Han spilte musikken jeg likte og som motiverte meg til å fortsette. Det var god stemning på fødestuen og den lignet mer på spa enn fødestue fordi vi plasserte fødesengen inntil veggen slik at vi fikk god gulvplass til bevegelse.