Etter en traumatisk første fødsel gikk Lucia inn for å lære seg alt hun kunne om fødsel, slik at hun kunne få en trygg og positiv vannfødsel andre gang. Og det fikk hun.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Litt uvirkelig at det jeg skal skrive nå, er min egen positive fødselshistorie. Jeg har jobbet så mye med meg selv for å få dette til, og er svært takknemlig for den fine fødselen vi fikk 18.03.21.
Min første fødsel var en traume for meg, og jeg sa til meg selv «hvis det er slik fødsler er, vil jeg aldri gjøre dette igjen».
Hadde utviklet fødselsangst uten at jeg ville innrømme det. Dette måtte jeg gå til samtaler for, noe som virkelig har hjulpet. Så bestemte jeg meg for å gjøre noe med det jeg selv kan gjøre, og det var å forberede meg på alt jeg ikke kunne sist. Jeg ønsket å lære «alt» om fødsel slik at jeg kunne føde naturlig i badekar med minst mulig hjelp. Jeg har lest boken ”The positive birth book“ som var et godt hjelpemiddel. Jeg var veldig skeptisk til dette kurset, spesielt navnet hypnobirthing, men jeg ga det en sjans. Kurset endret mitt syn på fødsel med lett oppfattelig og relevant kunnskap som ga mening. Jeg begynte å lese andre sine positive fødselshistorier og bestemte meg for å skape min egen.
Jobbet med pusteteknikk og øvde masse på å se for meg hvordan jeg vil oppføre meg under min fødsel.
Jeg har i min første svangerskap hatt en lang latensfase noe som har stjålet fra meg masse energi og krefter med hele tre innleggelser før selve fødselen. Denne gangen her, visste jeg at kroppen min brukte lang tid på å åpne seg, forstod det, pustet meg gjennom alle de gangene sammentrekningene begynte og sluttet igjen, og jeg brukte mye tid i badekar fordi det roet meg ned. False labor heter tilstanden på engelsk. (Hørtes ikke positivt ut i det hele tatt). Jeg er glad jeg tok det med ro i latensfasen denne gangen og samlet på kreftene, smurte meg inn med oljene mine (Lavender og Balance, og Black Spruce). Jeg visste og stolte på at kroppen min vil snart avslutte svangerskapet helt av seg selv. Uten noe hjelp utenfra. Jeg visste at kroppen min ville starte fødselen når tiden var inne. Jeg var rolig. Jeg hadde kunnskapen som jeg trengte for å holde meg rolig og balansert. Den 17.3 .21 på morgenen husker jeg gråt mye og kjente på en enorm lengsel etter å se han, få han på brystet mitt, jeg gråt og gråt og tillot meg selv og hodet å gjøre seg klar for det store møtet! Det var også en viktig del av å forberede seg for min del. Samme kvelden fikk jeg sammentrekninger som etterhvert ble sterkere og sterkere og jeg gledet meg over hver og en selv om det gjorde vondt. Jeg brukte mange timer i badekar den natten og mannen serverte havregrøt og kakao. ♥️ Når det gikk mot morgenen kjente jeg at sammentrekningene tok seg enda mer opp i styrke og vi dro til sykehuset. Jeg hørte på lydfilene med positive affirmasjoner på vei til sykehuset og klarte å forbli i «bobla mi». Vi fikk fikk en sjekk og jeg var da 3-4 cm åpen og tenkte å dra hjem igjen, men jordmor anbefalte oss å bli og vi fikk velge fødestue siden det var ingen fødende der på det tidspunktet. Jeg hadde med et detaljert ønskebrev og ting som kunne hjelpe meg å bevare roen og tryggheten, dyna og puta mi, bbhugme, diffuser og oljene for fødsel, mitt eget tøy, høyttaler og egen spilleliste for fødselen. Mannen min sørget for kjølebag med mat og drikke jeg likte.
Det var deilig å bli tilbydd mat og drikke når jeg ikke orket å tenke på det selv. Han minnet meg å bytte stilling ofte for å hjelpe barnet å bevege seg nedover og hjalp meg til det, han sørget for at jeg ikke ble forstyrret og minnet jordmødrene om at jeg ikke ville bli snakket til når jeg hadde rier.
Han spilte musikken jeg likte og som motiverte meg til å fortsette.
Det var god stemning på fødestuen og den lignet mer på spa enn fødestue fordi vi plasserte fødesengen inntil veggen slik at vi fikk god gulvplass til bevegelse.
Vi danset swing mellom riene og jeg kjente på en så enorm takknemlighet hele veien. Det fineste var at jeg hadde med meg min elskede mann som støttet meg gjennom hver sammentrekning og som trodde på meg hundre prosent. Jeg og kroppen min var så samkjørte. Det var smertefullt men jeg visste jeg kom til å klare det! Jeg hadde et stort ønske om å at vi skulle være mest mulig alene og jordmødrene kom innom kun hver halvtime for å lytte på fosterlyden. Det gjorde at oxytocinet var på min side og jeg fikk gode og effektive rier, brukte Clary Sage eo. aromatisk og topisk når jeg gikk i aktiv fødsel med god effekt. Jeg brukte lystgassen noe, ellers klarte jeg meg selv. Når vi var 9cm hadde jeg en kort time der riene ikke var så vonde, da begynte jeg å kjenne på frykt på at jeg ikke kom til å klare det, for jeg visste at denne fasen er fasen før pressriene kommer.
Denne fasen heter også «rest and be thankful» og mange ganger kan den fødende og jordmoren tro at fødselen har stoppet opp.
Det at jeg på forhånd hadde lest om at kroppen bruker denne fasen på å hente seg inn for siste innspurt gjorde at jeg klarte å holde motet oppe.
Jeg ønsket å føde i badekar og har brukt badekaret som smertestillende til og fra gjennom åpningsfasen, jeg har blant annet brukt trapp, pilatesball og prekestol også.
Kl 18:23 sa jeg til mannen min at han måtte hjelpe meg over i badekaret for da følte jeg at: «nå skjer det straks» og jeg spurte han også om å hoppe oppi.
Han satt seg bak meg og holdt rundt meg og kl 18:35 fikk vi ønske vår sønn velkommen til verden og jeg og min mann fikk en vakker opplevelse sammen.
Han syntes det var svært rørende å se gutten sin bli født på så nært hold.
Jeg er takknemlig for kunnskapen kurset formidlet, og ikke minst live sendingene med jordmor Cathrine Trulsvik - en fantastisk jordmor som jeg har lært så mye av og som har motivert meg enormt.
Målet med å dele min fødselshistorie er å bevise at en kan overvinne seg selv hvis en går virkelig inn for det.
Det å føde ligger latent i oss kvinner. Vi er skapt til det! Du må finne din fødekraft! Og hvis jeg klarte det vil du også klare det bare du vil det sterkt nok!
Vil oppmuntre deg til å forberede deg til din fødsel og uansett hvordan fødsel du ønsker deg er det viktig at du som fødende får den informasjonen du skal ha og at du får bestemme selv hvordan ting skal skje.
Og det trenger du kunnskap til. Jeg heier på deg! You can do it ♥️"
Comments