Ane Chanetts første fødsel var ikke helt slikt hun hadde håpet. Hun bestemte seg for å forberede seg bedre til neste fødsel og hun ble belønnet for jobben hun gjorde!
Dette er hennes historie:
"Jeg fødte for første gang i 2019 og kan vel si at jeg ikke var særlig forberedt.
Jeg tenkte at kroppen fikser det selv, noe den selvfølgelig gjorde, men opplevelsen kunne vært bedre.
Jeg ble som jeg fryktet sendt hjem siden jeg bare hadde 2cm åpning da jeg kom inn på sykehuset.
Da jeg endelig ble lagt inn så forsøkte jeg badekar, til ingen nytte.
Alt gjorde veldig vondt og jeg endte opp med lystgass og ble liggende på ryggen fra start til slutt.
Det nyttet ikke å snakke til meg og jeg rikket meg ikke av flekken.
Dette førte til at jeg gruet meg greit mye til fødsel nr to.
Jeg skjønte jeg måtte forberede meg bedre og ta kontroll over egen kropp.
Når jeg leste alle andres positive fødselsopplevelser ble jeg overrasket og fikk lyst på en "drømmefødsel" jeg og!
Jeg leste boken Positiv Fødsel og tenkte at det er mulig å få en bra fødselsopplevelse. Med førstemann så startet riene 7 dager over termin og gutten vår ble født 8 dager etter termin.
Så når riene med nummer to begynte natt til tre dager før termin ble jeg mildt sagt overrasket.
Det var 15 min mellom riene da det startet rundt midnatt og det var først mange timer senere at de ble hyppigere og lengre.
Jeg var aldri i tvil om det var rier fra starten da jeg måtte puste meg gjennom dem og jeg husket smerten godt fra sist gang.
Vi ringte føden i Tønsberg flere ganger for å høre om det var mye folk, noe det ikke var. Klokken åtte på kvelden, tyve timer etter jeg startet å merke de første riene, så dro vi til sykehuset.
Jeg trodde gang nummer to ville gå raskt, så jeg var overrasket over hvor lang tid det tok før de ble ordentlig regelmessige og lengre.
I bilen dabbet riene av og frykten for å bli sendt hjem denne gangen kom tilbake.
Dette tok seg fort opp igjen da vi kom ut av bilen. Slapp unna å kaste opp i parkeringshuset denne gangen (hurra!), derimot slapp jeg ikke sparketesten.
Etter tjue min med dette og så en rask undersøkelse av jordmor fikk jeg konstatert at det var 5-6cm åpning.
Fantastisk tenkte både jeg og samboer, vi blir ikke sendt hjem igjen.
Jordmoren som tok oss imot var fantastisk; hun hadde lest fødebrevet mitt og foreslo å forsøke badekar igjen.
Denne gangen fikk jeg en fødestue med stort badekar. Både jordmor og barnepleier var støttende og positive hele veien.
Helt fra riene begynte hadde jeg fokusert på pusten og samboer hadde minnet meg på at for hver rie som kommer så er vi ett skritt nærmere å møte babyen vår.
Andre ganger minnet jeg meg selv på at kroppen min er laget for dette.
Det var veldig rart å være så tilstede og kunne nyte utsikten mellom hver rie (mens badekaret fylte seg opp) eller prate med jordmor om at hun selv hadde født i vann flere ganger.
Fra første fødsel husker jeg ikke stort mer enn at jeg skrek at jeg ville hjem og ikke orket mer. I badekaret masserte samboer ryggen min, mens jeg pustet meg gjennom riene.
Da jordmor sjekket første gang sa hun at hun trodde vannet ville gå dersom hun holdt nedentil på en rie, og det gjorde det.
Deretter tok riene seg opp og bare fire-fem rier etterpå så var den fineste jenta vår kommet ut i vannet og jeg fikk henne mellom beina "svømmende" til meg.
Jeg kunne virkelig ikke tro hvor raskt denne fødselen gikk fra vi kom inn på sykehuset (og vi som vurderte å snu da riene dabbet av i bilen). Det tok 1 time og 20 min.
Tusen takk for alle positive fødselshistorier og en kjempebra bok!
Tusen takk til en herlig jordmor og barnepleier også! Det resulterte rett og slett i at jeg fikk min drømmefødsel (og i vann til og med)!"
Vil du også forberede deg til fødsel sånn som Ane Chanett? Da må du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset.
Comments