Siden Noras første barn kom åtte dager etter termin, regnet hun med å gå litt over med nummer to. Men denne babyen hadde andre planer. Fødebagen var ikke klar, men Nora var forberedt og holdt seg rolig.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Kvelden før termin kjente jeg at noe var i gang og jeg la meg til å sove med lydfilene fra Positiv Fødsel-kurset på.
Klokken 23.45 kjente jeg første rie. Jeg var helt sikker på at fødselen ikke skulle starte ennå, ettersom mitt første barn kom 8 dager etter termindatoen. Men i løpet av en time hadde jeg regelmessige, hyppige rier. Jeg ringte moren min, som kom for å passe storebror.
Vi ringte sykehuset og fikk beskjed om å komme inn.
Vi hadde ikke rukket å pakke ferdig fødebagen ennå, så det tok litt tid før vi kom oss avgårde. Men innen vi var framme på Ullevål (ca kl. 01.00) hadde riene stoppet helt. Kanskje var det alt det «praktiske» vi satte i gang med som gjorde at det stoppet opp.
Jeg ble undersøkt, og fikk beskjed om at jeg hadde 4 cm åpning. Så langt i fødselen hadde jeg ikke kjent på noen smerter, bare at noe var i gang, og det var fint å få bekreftet at jeg faktisk var i fødsel.
Jeg fikk valget mellom å bli på sykehuset eller å reise hjem. Tanken på å være i trygge opplevelser hjemme og ligge i min egen myke seng fristet mest, og jeg husket fra kurset hvor viktig det var å være i rolige omgivelser. Jeg valgte derfor å reise den korte turen hjem og se an utviklingen utover natten.
Jeg hadde god dialog med jordmødrene før jeg dro og vi planla for min retur til sykehuset sammen. Jeg hadde et sterkt ønske om å få bruke den ene fødestuen på avdelingen med badekar og fikk beskjed om at de skulle prøve å ha det klart for meg når jeg kom tilbake.
Riene tok seg opp igjen så snart vi var kommet hjem.
Jeg spiste litt, pratet med moren min og la meg litt i sengen mens jeg hørte på lydfilene.
Etter en time eller to kjente jeg at riene var blitt så kraftige at jeg ikke lenger kunne ligge stille i sengen. Jeg tappet badekaret hjemme og hadde planer om å legge meg der, men innså snart at det var helt uaktuelt - jeg hadde ikke tid.
Riene var så kraftige at jeg vekket mannen min med én gang og utbrøt: «NÅ må vi dra til sykehuset!» Jeg husker vi fikk det så travelt at jeg ikke rakk å knytte skolissene mine engang.
Likevel klarte jeg å holde på en helt spesiell ro. En ro og trygghet som jeg ikke trodde var mulig å oppleve midt i en fødsel. Jeg satt stille i bilen på vei til sykehuset (med lydfilene på ørene) og kjente meg helt rolig da jeg kom fram til sykehuset.
Selv om riene var så kraftige at jeg så vidt kom meg inn døren på sykehuset, husker jeg at jeg tok meg tid til å nyte den magiske morgenstunden utenfor. Jeg hørte fugler som fløy forbi, jeg hørte vannet fra den lille fontenen utenfor føde/gyn mottaket på Ullevål og jeg så solen sakte gli opp.
Jeg nøt dette magiske øyeblikket, midt oppi riene - ikke så ulikt beskrivelsene i lydfilene.
Vi kom oss inn på Ullevål og jordmødrene fikk innfridd ønsket mitt: Jeg fikk tildelt fødestuen med badekar! De geleidet oss rett inn på fødestuen og begynte å tappe badekaret umiddelbart.
«Rekker du å legge deg i badekaret før du føder da?» sa den ene jordmoren spøkefullt. Eller kanskje hun ikke spøkte. Selv følte jeg at fødselen nettopp var i gang og hadde ikke sett for meg at pressriene var rett rundt hjørnet.
Jeg la meg i badekaret og der ble jeg liggende. Mannen min tok noen bilder av meg og i etterkant har vi tullet med at det ser ut som om jeg var på spa. Jeg lå der helt rolig og fredelig, nå med hypnobirthing-lydfilene på høyttaler i rommet.
Det varme vannet lindret. Noen rier var sterke og kraftige, men flere av dem føltes som bølger som kom og gikk, samtidig som jeg følte at jeg kunne beherske dem.
Moren min kom inn i rommet, etter at ny barnevakt for storebror hadde kommet hjem til oss. Vår fantastiske jordmor var med oss på fødestuen hele veien og hjalp meg å holde meg rolig og tilstede.
Enda en jordmor og en barnepleier kom også inn i rommet på et tidspunkt. Jeg fikk ikke med meg noe av det, for jeg hadde øynene lukket nesten hele tiden.
Så kjente jeg et kraftig trykk nedover og skjønte at pressriene var på vei.
Da var det først vannet som gikk og deretter var det tid for babyen å komme ut. På dette stadiet var det både heftig og smertefullt, men jeg minnet meg selv på at dette var et tegn på at fødselen begynte å nærme seg slutten.
Under ti pressrier skulle til før hun var ute. Da var klokken 07.31 og det var under to timer etter at jeg ankom Ullevål. Jeg hadde ikke stått opp av badekaret én eneste gang siden jeg kom inn. Alt bare gikk naturlig og helt av seg selv.
Datteren min ga oss et lite, kort brøl da hun kom opp av vannet og opp til overflaten. Men deretter lå hun helt stille og fredelig oppå brystet mitt, i lang tid.
Jeg er så takknemlig for at datteren min fikk en så rolig start på livet, og at jeg, som andregangsfødende, fikk en helt annen opplevelse enn sist. Med mitt første barn ble det en lang fødsel - mye mer smertefull og noe jeg husker som en ganske traumatisk opplevelse.
Denne gangen følte jeg på mye mer kontroll og ro. Det er virkelig noe jeg ikke trodde jeg skulle få oppleve. Tusen takk Line, for det utrolig gode kurset ditt!
Jeg er helt overbevist om at det spilte en avgjørende rolle i denne gode fødselsopplevelsen min, og at jeg fikk en ro og selvsikkerhet som var helt nødvendig for å gjennomføre fødselen uten annen smertelindring enn varmt vann.
Jeg vil sterkt anbefale alle fødende å ta dette kurset!"
Har du også lyst til å forberede deg til fødsel sånn som Nora? Da bør du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset!
Comments