Mange lurer på om det er vits i å ta fødselsforberedende kurs kort tid før termin. Unni hadde hørt mange skrekkhistorier, men var bestemt på at hennes fødsel skulle ikke bli som dem. Hun begynte på Positiv Fødsel-kurset kun to uker før sønnen meldte sin ankomst og fikk så god uttelling at hun nesten ikke kunne tro hvor langt fødselen hadde kommet da hun ble sjekket på sykehuset.
Her er hennes positive fødselshistorie:
Jeg var lenge litt i tvil om jeg skulle ta Positiv Fødsel-kurset eller ikke, men etter å ha lest boken din bestemte jeg meg for å kjøpe kurset også.
Jeg var fast bestemt på at jeg gledet meg til fødsel. Etter å ha blitt servert flere skrekkhistorier fra venner og bekjente ville jeg hvert fall gjøre det jeg kunne for å stille best mulig forberedt. Dette var samtidig som jeg gikk ut i permisjon, og bare to uker før den lille gutten vår plutselig var her, men jeg tenkte jeg hadde god tid - spesielt siden man gjerne får høre at førstegangsfødende aaalltid føder etter termindato.
Det stemte altså ikke i mitt tilfelle, men jeg føler likevel at jeg fikk godt utbytte av kurset og at det hjalp meg en hel del!
Natt til søndag kjente jeg litt murringer som kunne minne om menssmerter, men tenkte ikke noe mer over det da jeg hadde hatt det samme et par netter i forveien uten at det fortsatte på dagtid.
Denne gangen fortsatte de imidlertid utover morgenen og formiddagen, men kun som uregelmessige murringer. Jeg gikk meg en tur og kom inn igjen etter en times tid. Da var klokken ca. 14 og etter en dusj kjente jeg at murringene endret seg til mer tydelige bølger, men de var fortsatt fullt håndterbare.
Rundt klokken 16.30 hadde bølgene økt litt intensitet og de hadde en klar begynnelse, topp og slutt. Jeg tok da frem rietelleren og sendte samtidig samboeren min ut på en liten skitur siden jeg fortsatt opplevde bølgene som håndterbare. Tror de kom hvert sjette eller sjuende minutt. Brukte oppusten aktivt, ikke egentlig fordi jeg måtte, men tenkte det var grei trening.Da samboer kom inn igjen spiste vi middag, tente lys og satte på en morsom film.
Jeg telte på nytt klokken 18.30 og 20.30. Stadig økende intensitet og det ble etter hvert vanskeligere å følge med på filmen. Bølgene kom med mellomrom på fire til fem minutter.
Klokken 21.30 bestemte jeg meg for å ringe føden og si fra at det var noe på gang.
Jordmor syntes jeg hørtes rolig ut og vi ble enige om å fortsette hjemme en stund til, men at jeg bare måtte ringe igjen når jeg ville inn for en sjekk. Jeg ville gjerne være hjemme lengst mulig for å slippe å ta turen til sykehuset mer enn én gang.
Sammen med samboer la jeg meg i sengen, det var det som føltes mest behagelig nå. Vi pustet sammen og jeg hørte litt på lydfilene.
Dette ble etter hvert avbrutt av stadig hyppigere doturer og etter en stund begynte jeg å bli litt småkvalm ved hver bølgetopp, samtidig som jeg fikk ganske kraftige skjelvinger mellom hver rie. Akkurat disse skjelvingene var jeg nok ikke helt forberedt på. De var ikke vonde på noen måte, men ganske irriterende.
Klokken 23.50 ringte jeg føden igjen og tenkte at nå vil jeg inn for en sjekk, om vi så blir sendt hjem igjen.
Vi brukte litt tid på raske sammen det siste til fødebagen samtidig som jeg hang litt over vasken på badet, kjøkkenbenken og en kommode i gangen ved hver rie. Etter en timinutters kjøretur var vi fremme ved sykehuset litt før klokken 01.00.
Samboeren min sa etterpå at han så en rev på turen og jeg ble nesten litt lei meg for at jeg gikk glipp av den, men jeg hadde naturlig nok fokus en helt annen plass. Lyttet til lydfilen positive affirmasjoner under bilturen og var helt i min egen boble.
Måtte stoppe opp og puste meg gjennom 3-4 rier på vei opp til fødeavdelingen. Der ble vi møtt av jordmor Lene (hun var utrolig dyktig og behagelig!) som viste oss inn på en fødestue med dempet belysning og avslappende musikk.
Hun syntes riene virket å komme ganske tett og foreslo en vaginalundersøkelse.
Vi ble spurt om vi ville gjette og jeg sa at jeg ikke hadde peiling (men håpte i mitt stille sinn at det var 3 cm eller mer). Da kunne jordmor overraske oss med at vi veldig snart skulle bli foreldre, her var det 9 cm åpning!
Jeg fikk komme opp i badekaret, noe som kjentes utrolig deilig og lindrende. Etter en stund syntes jeg det ble litt for varmt og ville komme opp igjen. Fikk da en prekestol og koblet på TENS. Var først litt usikker på effekten av denne, men det var samtidig veldig greit å få en ny arbeidsoppgave å fokusere på i form av å trykke en knapp av og på ved hver rie.
Jeg gikk en stund rundt i rommet med prekestol for å få baby lengre ned i bekkenet.
Ny sjekk klokken 03.00 viste 10 cm og da gikk også vannet.
Herfra var det bare å vente på trykketrang sa jordmor. Mangler litt tidsperspektiv på denne fasen, men trykketrangen kom i alle fall etter hvert. Opplevde nok denne fasen som mest utfordrende, det var virkelig blytungt arbeid og på et tidspunkt begynte jeg å bli litt utålmodig. Hadde nesten litt lyst til å gi meg, men samtidig ikke!
Jeg følte meg aldri redd eller stresset, og heldigvis ble aldri baby stresset heller - jordmor lyttet flere ganger med doppler. Tror til og med jeg sovnet litt mellom noen pressrier.
Jeg hadde hele tiden uvurderlig støtte i min kjære samboer som holdt meg i hånden, bidro med drikke og kalde kluter, og minnet meg på de positive affirmasjonene.
Etter en stund fikk jeg kjenne på babyens hode, det gav ny motivasjon, og litt senere var hele hodet ute. Resten av kroppen kom på neste rie og aldri har jeg kjent en sånn enorm lettelse før.
Klokken 04.49 fikk jeg endelig gutten vår opp på brystet, en følelse som ikke kan beskrives med ord!Selv om alt dette selvfølgelig var smertefullt kunne jeg ikke drømt om en bedre fødselsopplevelse og jeg tror virkelig kurset ditt har en del av æren for akkurat det. Tusen takk!"
Vil du forberede deg på samme måte? Meld deg på kurset her.