Til tross for tvillinggutter i seteleie og en langvarig fødsel, beskriver Julia en enorm mestringsfølelse og en positiv opplevelse. Her her hennes fødselshistorie.
"Jeg må bare takke deg for et fantastisk kurs.
Jeg fødte to skjønne tvillinggutter den 25. mai og brukte teknikkene fra kurset for å komme meg gjennom en ganske langvarig og hard fødsel.
Fødselen begynte med vannavgang kl 09:30 søndag 24. mai. Siden guttene lå i seteleie uten å ha festet seg, ble jeg hentet med ambulanse og riene startet like etter.
Mannen min kom etter i egen bil, og satt utenfor sykehuset og ventet på at jeg skulle begynne i aktiv fødsel.
Det tok litt tid før jeg ble sjekket av legen, og jeg var alene på fødestuen i noen timer før partneren min fikk komme inn.
Hørte da på lydfilene og pustet meg rolig gjennom riene.
Det var hyppige sammentrekninger, men jordmor syntes jeg virket veldig avslappet og de prioriterte nok ikke å sjekke meg siden det var litt travelt.
5 timer etter vannavgang, da jeg endelig ble sjekket av legen, var jeg 7 cm!!!
Når det faktisk var kommet så langt ble alle veldig overrasket, og jeg ble veldig rørt!
Mannen min fikk komme inn, og det hastet plutselig med å sette epidural.
Tvillingene lå begge i seteleie, og i tilfelle vakuum/uthenting ved fot/hastekeisersnitt eller andre uforutsette ting, føltes det veldig betryggende med bedøvelse.
Visste at det var høy sannsynlighet for at det kunne ende i keisersnitt, og ville unngå å måtte bli lagt i narkose og ikke få oppleve fødselen, uansett hvilken vei det ville gå.
Riene tok seg opp i en periode, men roet seg igjen.
Dette gikk litt i bølger utover dagen, så ble satt på drypp i 21-tiden.
Det ble mange timer og veldig treg fremgang i fødselen, men det VAR fremgang for hver gang de sjekket, og det var jeg godt fornøyd med.
Keisersnitt ble vurdert fortløpende, men fosterlyden var god, og jeg klarte å sone helt ut og fokusere kun på oppoverpusten under riene.
Er veldig takknemlig for at legene lot meg fortsette, noe som ikke hadde vært en selvfølge om jeg ikke hadde tatt kurset og klart å holde meg rolig.
Epiduralen fungerte godt, men ble satt litt skjevt, så dovnet bort i venstre ben, og klarte ikke gå rundt og sitte på ball lenger.
Men med god støtte fra partner og jordmor fikk vi variert stillingen min litt, klarte blant annet å stå oppreist med prekestol og å ligge på siden, og riene tok seg opp mye.
Her var partneren min sin rolle helt essensiell.
Vi hadde brukt flere kvelder på positive affirmasjoner, og han var kjempeflink til å roe meg ned og rette fokuset mot pusten, målet, og hvilke deler av kroppen jeg spesielt måtte huske å avspenne.
Det var slitsomme, men flotte øyeblikk og vi jobbet oss gjennom fødselen sammen.
Fra kl 20:00 på kvelden, nesten 10 timer etter at vannet gikk og de første riene startet, var jeg 9 cm.
Den siste cm tok laaang tid (6 timer!!!).
Fødte til slutt vaginalt, begge to i seteleie i 4-tiden på natta.
Det ble dramatisk med tvilling to, men legene og jordmødrene tilstede var helt fantastiske, og jeg visste at både guttene og jeg var i de beste hender.
Guttene ble født den 25. mai kl 04:15 og 04:29 og veide 2505 og 2830 gram.
Etter denne opplevelsen, til tross for litt dramatikk på slutten, føler jeg meg rett og slett helt fantastisk, og sitter igjen med en enorm mestringsfølelse og to nydelige gutter."
Tusen takk til Julie som ville dele historien sin!