Tonjes positive tredje fødsel: - Jeg blir euforisk når jeg tenker tilbake på denne dagen

Tredjegangsfødende Tonje beskriver hennes tredje fødselsopplevelse som en fødsel der hun var "tilstede og våken, med evne til å formidle ønskene mine, men allikevel så konsentrert og lukket i min egen boble". En drømmefødsel.

Tonje fikk en skikkelig drømmefødsel

Her er hennes positive fødselshistorie:


"Mandag 23.11.2020 startet det, nøyaktig 1 uke siden jeg ringte føden  og varslet at fødsel var på gang, men med kontramelding en time etterpå om at alt hadde roet seg.


Sånn gikk de syv neste dagene.


Smertefulle, regelmessige rier over et par timer som så stoppet opp. Hver natt og noen

ganger om dagen.


Det tærte på tålmodigheten og ikke minst søvnen. Allikevel holdt jeg meg motivert ved å tenke at dette er kroppens naturlige måte å modne på.


Jeg ville unngå igangsetting og jeg følte dag for dag den uken at fødsel nærmet seg mer og mer.


Jeg klarte nesten ikke vente. Terminen var fremdeles 6 dager unna.


Kl 0545 våknet jeg av en smertefull rie. Mer intens enn de andre den uken. Jeg lå og kjente etter litt og like etter den første kom det en til.


Endelig ❤ Det var behagelige smerter, nesten på grensen til godt.


Jeg skulle ønske jeg hadde tid til å ligge i sengen og la kroppen få jobbe slik jeg vet at den kan, men med to små barn sovende i sengene sine var det en del som måtte organiseres.


En venninne kom ca kl 0610 og morfar som bor 1.5t unna ble vekket og var på vei.


Riene kom enda litt tettere og økte gradvis i intensitet. Jeg ville komme meg ned på KK og finne ro, det var helt umulig hjemme.


Vi fikk rom på Storken ca 0645, og ja, vi bor veldig nærme!


Dempet belysning, levende lys og som eneste fødekvinne for øyeblikket var det helt nydelig å få komme dit.


Jordmor leste gjennom ønskene mine og jeg fikk informert henne om at jeg hadde blitt klippet de to andre gangene.


Jeg var usikker på om badekar ville gjøre det vanskelig for dem å vurdere om klipp ville bli nødvendig.


Jeg fikk hvile litt på sengen. Måtte lande, kjenne etter og finne pusten. Ca 2 min mellom riene.


Ikke like sterke som hjemme så jeg konsentrerte meg om å slappe av og nyte. Det tok ikke mange riene før intensiteten økte igjen.


Jeg følte at jeg var i ett med kroppen, jeg forstod hva den trengte for å jobbe best mulig.


Ny jordmor kom inn og vi snakket litt om ønskene mine og det at jeg tidligere har fått blodtrykksfall når de siste åpningsriene når toppen.


Jeg er bare satt sammen på den måten. Får jeg veldige smerter kan jeg nesten besvime.


Jeg ville ikke at dette skulle binde meg til sengen denne gangen og jordmor ville gjerne hjelpe meg å finne andre fødestillinger som tillot kroppen å hvile slik at jeg i det minste

ikke falt fra egen høyde om det skulle skje.


Vi hadde god kjemi og hun roste meg for måten jeg pustet på. Jeg hadde mye fokus på å puste godt ut mellom hver rie og være helt avslappet i kroppen.


Jeg visualiserte at jeg blåste bobler oppover i luften. Jeg fikk en sakkosekk opp i sengen og jeg lente meg over den med en varmeflaske på magen.


Det var deilig avslappende og riene kjentes ikke smertefulle ut.


Bare kraftige bølger som kom og gikk.


Jeg takket nei til undersøkelse når vi kom til KK, men kl 09 ville hun gjerne undersøke fremgangen før badekar.


Jeg hadde rask fremgang med de to første og tenkte det kunne være greit å vite hvor vi lå

an.


4cm.


Jeg stod med prekestol mens de fylte badekaret, dette gjorde godt for barnet og jeg kunne

kjenne at hun beveget seg lenger ned. Jeg tror kanskje jeg sto sånn i 20 min.


I badekaret økte riene raskt i styrke og jeg merket at jeg begynte å bruke mer lyd når jeg pustet ut. Var det en tendens til trykketrang?


Vannet var deilig og vektløsheten gjorde det enkelt å slappe av.


Så kom det. Blodtrykksfallet.


Jeg kjente jeg ble veldig varm av vannet og at jeg var svimmel og uvel.


Jordmor ville ha meg på sengen i tilfelle jeg skulle synkopere, dumt om det skulle skje i karet.


Jeg var litt skuffet over min egen kropp der og da, men jeg forholdt meg rolig og visste det ville gå over.


Jeg måtte bare la det få gå over.


Å gå fra karet til sengen med et hode mellom bena og antydning til trykketrang var alt annet enn enkelt og jeg visste at jeg ikke ville komme til å klare å komme meg i vannet igjen før hun var ute.


Ned på sengen og jeg måtte trykke. Jeg lå på siden, mannen stod ved hodeenden og som ved de to andre gangen holdt jeg meg fast i han. Jordmor undersøkte meg, 10cm, helt avflatet, hodet godt nede.


"Alt er klart. Nå kan du bare føde henne".


Jordmor var tydelig og behagelig og sa at hun måtte få hjelpe hodet ut slik at vi fikk tøyet åpningen godt nok. Jeg var i trygge hender.


To trykk og hodet sto i åpningen.


Det var intenst og jeg kjente at pustingen hadde røket og jeg gikk i survival mode.


Jeg hentet meg inn igjen og pusten var på plass. Fokuset var å tøye, la hodet stå der,

puste.


Det var rått, brutalt og det mest magiske jeg kan forestille meg. Jeg kjente etter selv. Hun

hadde hår på hodet.


Neste trykk og hodet var ute. Helt sinnsykt. Mannen måtte til og med se. Han gliste og sa at jeg nesten var i mål. Smertene avtok og jeg fikk hentet meg inn igjen.


Nå tok det evigheter før jeg fikk neste rie. Jeg spurte jordmor hvorfor og hun sa det kunne ta litt tid.


I ettertid har jeg takket henne for at hun lot kroppen min styre det.


Ved de to andre fødslene har jeg presset uten rier og presset når jordmor har bestemt at jeg skal presse.


Trykketrangen er en ubeskrivelig følelse og det er så fantastisk å få kjenne at kroppen føder barnet og at det er ingen som griper inn.


Neste trykk og jeg holder hendene klare, kjenner at hun vrir seg ut.


Hun hadde navlesnoren rundt halsen så jordmor måtte først vikle henne ut av den før jeg fikk løfte henne opp til meg.


Kl 1055. Varm, våt og bløt. Og helt perfekt.


Jeg var ikke sikker på hvordan kurset skulle hjelpe meg å oppleve drømmefødselen, en fødsel der jeg var tilstede og våken, med evne til å formidle ønskene mine, men allikevel så konsentrert og lukket i min egen boble.


Nå vet jeg uten tvil at kurset lærte meg å puste riktig og å stole på kroppen.


Bevare roen når flukttankene kom.


De siste dagene før fødsel hørte jeg filene hver kveld, særlig affirmasjonene.


Jeg kjente at det ikke var alt som ville passe for meg, feks synes jeg musikk og annet var støyende og følte meg mer avslappet når det var stille i rommet.


Kun meg og mannen og jordmor innom av og til.


Kurset har hjulpet meg å være mer tilstede i min egen kropp og jeg hadde evnen til å tenke klart, fokusere, si til meg selv det jeg trengte å høre når det ble utfordrende å følge kroppens rytme.


Senere på dagen kom jeg på at jeg hadde tannlegetime den dagen.


Jeg vil heller føde en gang til på denne måten enn å gå til tannlegen.


Faktisk sørger jeg litt. Dette er mitt tredje barn, min tredje fødsel. Tenk om jeg aldri skal få føde igjen?


Jeg blir euforisk når jeg tenker tilbake på denne dagen. Og det er takket være deg. Jeg klarer ikke helt å sette ord på hvor mye det betyr for meg.


Selv om de to forrige fødslene slettes ikke var negative opplevelser så var jeg så mye mer tilstede denne gangen.


Jeg nøt hvert minutt, selv når det ble smertefullt på slutten.


Jeg har så mye mer kunnskap nå og jeg tror jordmor også merket at jeg var rolig og bevisst på hva jeg ønsket. Hun gjorde alt hun kunne for å oppfylle ønskene mine og det tror jeg er så viktig.


Møter man som fødende uten en tanke om hva man går til og hva man ønsker tror jeg at jordmor må ta ansvaret for en og da kan man jo fort ende opp med en annen fødsel enn man så for seg?"


Tusen takk til Tonje som ville dele sin positive fødselshistorie!