Tredjegangsfødende Simone hadde fødselsangst etter en veldig negativ opplevelse med sin andre fødsel. Med sin siste graviditet ønsket hun en god opplevelse. Med verktøyene hun hadde lært på kurset og erfaringene fra de to første fødslene, fikk hun akkurat det hun hadde drømt om.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg vil først å fremst si TUSEN TAKK!! for dette kurset. Uten dette vet jeg ikke hva jeg hadde gjort! Med to fødsler bak meg, hvor andremann var helt grusom og som skapte fødselsangst hos meg, fikk jeg det jeg ønsket meg denne gangen. En fin, siste fødselsopplevelse, og jeg er så takknemlig for dette!
Jeg var 41+0.
Jeg skulle inn på trivselskontroll denne dagen og hadde sett for meg å måtte gå en uke til, for denne fyren virket som om han trivdes litt for godt inni magehuset.
Etter fin CTG registrering fikk jeg komme inn til samtale med en lege, vi pratet litt og jeg skulle få en ultralydundersøkelse. Hun brukte god tid på å sjekke lillemann, men det var vanskelig å måle da han var litt over gjennomsnittet stor.
Så etter en del målinger ville hun ha inn overlegen for en ekstra sjekk!
Overlegen kom inn og målte og de pratet seg imellom, brått hører jeg overlegen si til lege at "Her er det nesten ikke noe fostervann igjen, så hun skal ikke hjem. Hun sendes rett på føden for igangsetting".
De sørget for å fortelle meg at det var ikke noe farlig ennå, men de ville ikke la dette gå noe lenger heller, da jeg var såpass langt på vei.
Legen spurte meg om jeg ville prøve stripping/tøying først for å se om det trigget fødselen til å starte uten modningstablett. Siden jeg allerede var ganske moden og hadde ca 3cm åpning, så jeg sa ja til dette.
Det tok ikke lange tiden så startet det smått med rier på vei opp til føden.
Jeg ringte samboeren min og fortalte at han måtte skaffe barnevakt og komme til sykehuset, for nå skulle vi føde. Han kom etter ca. en times tid. Da hadde riene tatt seg litt opp, men ikke noe voldsomt.
Jeg fikk snakket med jordmor om fødebrevet mitt og forklart ganske godt hvordan jeg ønsket ting, og jeg følte meg hørt. Jeg ønsket epidural denne gangen, som ikke skulle aktiveres før det var nødvendig. Dette fikk jeg!
Det gikk et par timer og jordmor kom inn på nytt etter prat med overlegen på føden. Mtp at jeg hadde hatt styrtfødsel med andremann ville de ikke gi meg modningstablett ennå, de ville heller prøve tøying enn så lenge og se om det ga effekt, og dette sa jeg meg enig i.
En ny runde tøying ga meg enda sterkere rier og jeg måtte nå puste meg godt igjennom dem!
Her brukte jeg oppoverpusten for alt det var verdt, jeg tenkte på ballonger som fløy mot himmelen og pustet veldig fint imens jeg satt på yogaballen. Samboer strøk meg over ryggen og jeg følte meg rolig og avslappet. Jeg følte jeg hadde kontroll og redselen for rier og fødsel var vekk.
Etter et par timer til kom jordmor inn på nytt og vi skulle nå flyttes til et føderom for å sette en elektrode på hodet til babyen pga lite fostervann og at de nå ville ha kontroll på denne måten.
Det ville også si at resterende av vannet måtte tas og jeg ba derfor om at epiduralen skulle aktiveres, for jeg vet at når vannet mitt tas, så går det fort etterpå!
Og det hadde jeg helt rett i.
De aktiverte epiduralen, tok vannet og etter et par sekunder økte riene på noe voldsomt.
Jeg klarte fortsatt å fokusere på pusten min og kontrollen over kroppen min var fortsatt der. Jeg la meg på siden med beinet opp på beinstøtten og kjente ganske kjapt trykketrangen komme.
Jeg prøvde meg dermed på nedpusten og trykket forsiktig, jeg beholdt roen store deler av tiden, falt jeg litt ut så klarte jeg å hente meg inn igjen kjapt. Jeg tenkte på positive affirmasjoner og fortalte meg selv hele tiden at dette er kroppen min laget til å klare og at nå var snart babyen min her!
Nå kjente jeg at han var helt nede, jeg pustet fortsatt godt, men nå var det kraftfullt og intenst, riene stoppet litt i det han kronet , men med hjelp fra jordmor fikk vi de i gang igjen etter 1 min.
Jeg jobbet godt med jordmor og brått var han ute. 49 min etter vannet ble tatt, kom vår lillestore gutt til verden med sine 4470g og 52cm, kl 00.04 den 22 juli 2023.
Jeg mistet litt over 500ml med blod, men slapp unna sting og følte meg i god form!
Epiduralen hadde dessverre ingen god effekt på meg, men jeg følte allikevel den var verdt å prøve, og det gikk helt greit at den ikke funket som den skulle, for jeg klarte meg veldig bra!
Dette var en intens, men helt rå følelse. Jeg følte meg så bra og satt igjen med akkurat den følelsen jeg ønsket, nemlig det å stole på og ha kontroll på sin egen kropp etter fødsel!
Jeg kunne altså ikke vært mer fornøyd med dette kurset.
Det lærte meg så mye som jeg aldri kommer til å glemme, og som jeg mest sannsynlig kan bruke i andre anledninger i livet mitt.
Jeg skal i hvertfall anbefale dette kurset til alle jeg kjenner som skal føde, det er det ingen tvil om!
Tusen takk for at du ga meg muligheten til å føle meg sterk, uovervinnelig, for at du hjalp meg overvinne frykten for fødsel og for at du hjalp meg få en siste drømmefødsel!"
Har du også har lyst til å forberede deg til fødsel sånn som Simone? Da bør du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset!