Karis positive fødselshistorie: - Jeg klarte å beholde roen og tenke positive tanker

Tredjegangsfødende Kari mistet kontrollen under sin andre fødsel. Da hun ble gravid igjen 11 år senere bestemte hun seg for å tilnærme seg fødselen på en annen måte. Hennes tredje fødsel ble dermed en fantastisk opplevelse.

Her er hennes positive fødselshistorie:


"Jeg var tredjegangsfødene denne gangen, jeg har to relativt raske fødsler bak meg. Første fødsel gikk veldig bra, og jeg var ikke redd for å gjøre dette igjen.


Når jeg skulle føde for andre gang, mista jeg totalt kontroll og fikk panikk. Jeg fikk ikke til å finne roen. Da jeg ble gravid igjen, 11 år etter sist fødsel, kjente jeg en nervøsitet og panikk komme hver gang jeg tenkte på at jeg skulle føde igjen.


12 TIPS TIL EN POSITIV FØDSEL


Tankene og følelsene tok overhånd i hverdagen. Jeg fikk tilfeldigvis se at det dukka opp informasjon om Positiv Fødsel på Instagram, og det fanga min oppmerksomhet.


Av ulike årsaker, så bestemte jeg meg for å søke om å få dette kurset gratis. Noe måtte jeg prøve, for jeg ville ha en fin opplevelse.


Jeg gikk gjennom kurset og lytta til filene. Det ble utfordrende å finne tid til alt dette mitt i hjemmekontor og hjemmeskole, men jeg måtte ta meg tid.


Etterhvert kjente jeg at jeg klarte å finne roen hver gang panikken slo innover meg, da jeg tenkte på at jeg skulle føde.


Det var søndagskveld i uke 38 da jeg begynte å kjenne at det murra godt med jevne mellomrom i magen og korsryggen. Jeg ringte inn til føden, og spurte om jeg kunne komme inn for en sjekk (med tanke på tidligere erfaringer med raske fødsler).


Jeg ble sjekka, og hadde 1 cm åpning og var veldig tøyelig. Og fikk velge om jeg ville bli lagt inn eller om jeg ville sove hjemme den natta.


Jeg valgte å sove hjemme, i min egen seng og i rolige og trygge omgivelser. Riene kom uregelmessig gjennom hele natta, men jeg klarte heldigvis å sove.


Mandagen gikk med på å følge med på riene, og når klokka var rundt 14.00 dro vi til sykehuset.


Nå måtte jeg puste meg gjennom riene, men det var overkommelig.


Jeg ble sjekka og hadde ikke mer enn et par cm åpning litt før 15.00, men livmormunnen var veldig tøyelig så jordmora mente at jeg var i fødsel.


Etter vaktskifte kom jordmor og jordmorstudent, der jordmorstudenten skulle være hos meg og mannen stort sett hele tiden. Bare dette gjorde meg veldig trygg.


Hu fulgte med på varighet på riene og hvor ofte de kom. Det var ganske spot on 1,5 min mellom hver. Det varte nå ca 50 sekunder.


Etter dette er klokka egentlig helt urelevant, for jeg fulgte rett og slett ikke med før på slutten.


Når riene økte et hakk i intensitet, spurte jeg om å få sitte på en yogaball. Jeg klatre da å slappe av i bekkenet, spesielt under riene samtidig som jeg pusta godt. Og jeg fikk spist et rundstykke.


Når dette var spist økte riene i intensitet og jeg måtte virkelig bruke pusten til hjelp. Jeg fikk tilbud om tens, noe jeg takka ja til da det kjentes godt i korsryggen. Jeg ble stående på kne i senga og fikk jobba godt med det kroppen sa jeg skulle gjøre.


Jeg kjente det godt, men det å tenke på oppoverpusten hjalp veldig for å unngå panikk. Jeg var ikke redd, og følte meg trygg. Det var godt. Jeg klarte ikke nå å følge med på hverken tid eller åpning, jeg bare lytta til kroppen.


Rett før babyen kom ut slo panikken inn, det ble vondt. Skikkelig vondt. Jeg måtte legge meg ned på ryggen. Jordmora sa at hun kunne se vannposen, så vannet kom nok til å gå snart. I det hu snudde seg, gikk vannet som en prosjektil.


Dette letta på trykket, men så kom trykketrangen og jeg bare lot kroppen jobbe. Gutten kom ut ved hjelp av nedoverpust, jeg slapp å presse.


I dag sitter jeg igjen med en fantastisk god opplevelse, og kan gjerne føde en gang til. Jeg klarte å beholde roen, ropte ikke og tenkte positive tanker. Og det er en god følelse å kjenne på. Tusen takk Line, for at du og kurset ditt finnes!"


Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Kari? Da må du sjekke ut det fødselsforberedende nettkurset!