Hanna haddde vært gjennom to fødsler og ønsker at den tredje skulle bli annereldes. Og den ble den, på den beste måten.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Etter to lange fødsler som endte med utslitt mor, epidural, instruert trykking liggende på rygg og vakuumforløsning visste jeg at jeg ville gjøre noe annerledes om jeg skulle få nummer tre - selv om jeg hadde gjort mitt beste de andre gangene.
Så da Positiv Fødsel dukket opp i feeden min var jeg ikke i tvil, og kjøpte kurset straks.
Jeg ville at min neste fødsel skulle bli en positiv opplevelse, og det ble den!
Jeg og mannen min gikk gjennom kurset sammen, og det synes jeg som tredjegangsfødende var noe av det fineste med kurset.
Ikke bare lærte vi begge mye om forberedelser, hypnose og det fysiologiske ved fødsel, men det førte til at vi også snakket mye mer sammen om fødsel enn de andre gangene.
Vi så på kursvideoene sammen, og om kvelden før jeg skulle sove hørte jeg enten på lydfilen eller han leste en av "historiene" for meg.
Det var veldig søvndyssende, og jeg sovnet fortere og dypere enn før; det var en veldig fin bivirkning!
Jeg involverte ham også da jeg skrev fødebrev, så han best mulig kunne forstå og formidle mine ønsker.
Det meste som sto i fødebrevet fikk vi aldri tid til da, siden vi bare var på fødestua i 15-20 minutter før babyen var ute!
En annen positiv effekt var at vi begge fikk et ønske om å lære mer om fødsel, og tok et Spinning Babies-kurs.
Vi mistenker at de lange fødslene delvis kunne komme av baby ikke lå ideelt og tok lenger tid for å "skru seg ut" (uten at vi har fått bekreftet dette), så vi brukte Spinning Babies-teknikker for å forberede kroppen og hjelpe babyen i riktig posisjon.
Vi lærte også teknikker til under fødselen. Kommende besteforeldre synes det var merkelig å se gravide meg henge opp ned med beina på en stol og armene på gulvet, he he, men vi ville gjøre alt for at baby skulle få lettest mulig vei ut!
De to forrige gangene gikk jeg over tida, og jeg håpet på spontan fødsel rundt termin.
Men det varte og rakk, og det ble bestemt at jeg skulle igangsettes om ikke stripping fikk gjort jobben først. Det var i seg selv ikke en behagelig opplevelse.
Legen sa flere ganger ting som "nå er jeg litt slem med deg" og "dette blir litt vondt", og selv om det var i beste mening er det jo det motsatte av det vi lærer på kurset.
Jeg fikk meg ikke til å si fra den gangen, men da jeg skulle få ballong ga jeg beskjed om at jeg ikke ønsket å høre at det ble vondt, og legen synes det var fint.
Ellers brukte jeg oppoverpusten og visualisering for å slappe av i begge situasjoner, noe som hjalp med å holde fokus på noe annet.
Men verken stripping eller ballong fikk det skikkelig i gang, så jeg ble lagt inn for "kur" med første tablett i halv tolvtida.
Jeg og mannen min slappet av på rommet, jeg gjorde litt Spinning babies-øvelser og spiste godt.
Ingenting skjedde før en stund etter andre tablett (rundt kl 16 tror jeg).
I femtida begynte det å skje noe, og jeg spurte etterhvert jordmor etter varmepakning.
Hun lurte på om jeg ville ha paracet også, noe jeg takket nei til. Jeg synes riene var så milde og jeg pustet så fint gjennom dem at jeg ikke syntes det var vits. Jeg var aktiv i pausene og gjorde enkle Spinning babies-teknikker.
Kl. 18:04 gikk vannet spontant, og da begynte riene å ta seg opp.
Jeg fikk ny CTG, og jordmor mente riene ikke var så effektive, så jeg kanskje måtte få oxytocindrypp.
Det var ikke så kult å høre, siden jeg på dette tidspunktet kjente at de kom ganske hyppig og kraftig, og så skulle vi skru dem opp kunstig også?
I ettertid tror jeg det var fordi jeg var såpass rolig at det ikke virket som riene var kraftige for andre, og at de ikke kom like hyppig under CTG-registrering da jeg følte meg forstyrret av døra som slamret og høy snakking.
VU kl. 18:45 viste 5 cm åpning, så det ble bestilt transport til fødeavdeling. I mellomtiden kom riene tettere, og jeg gikk helt inn i egen verden.
Jeg kjente også veldig nedpress, men det var da ikke mulig, med 5 cm åpning?
Riene kom såpass tett nå at det krevde all fokus i pausene å komme meg over i ny seng for transport til føden.
Det eneste jeg ville var å være nær mannen min og slippe å snakke, og la kroppen få jobbe.
Ved de andre fødslene hadde jeg ikke behov for å lage noe særlig lyd, men nå kjente jeg virkelig at det presset og at kroppen MÅTTE lage lyd!
Vi var visst alene på rommet en stund, men det husker jeg ikke, jeg var helt i min egen boble.
Den erfarne jordmora kom inn, hørte det på meg og sa at her blir det barn snart!
Til min og barnefars store overraskelse; det var jo bare 5 cm helt nylig? En kjapp undersøkelse viste at hun hadde rett, og hun ba meg holde litt igjen og legge meg på siden så det ikke skulle gå for fort.
Jeg pesepustet instinktivt for å bremse litt, og 19:14 var den nydelige lille jenta vår ute!
Mannen fikk ta i mot babyen og legge henne på brystet mitt, noe han i ettertid har sagt var den største opplevelsen i hans liv.
Jordmora sa jeg hadde hatt god kontroll og pustet fint selv om det gikk raskt og at hun syntes det var en kjempefin fødsel.
Heldigvis fikk jeg ingen rifter da det gikk så fort, og jeg følte veldig mestring og glede, selv om jeg var litt i sjokk over at det hadde gått så kjapt siden de andre fødslene hadde tatt rundt ett døgn.
Dessverre ville ikke morkaka løsne, slik at jeg måtte operere den ut, men ellers var det en fin opplevelse som det er en glede å dele.
Jeg er bare så takknemlig for kurset ditt, Line! Jeg aner ikke hvordan fødselen hadde vært uten, men jeg vet at jeg fikk mange fine verktøy både i svangerskapet, til medisinske undersøkelser og under fødsel.
Det hjalp også meg og mannen å snakke mer om fødsel og forstå prosessen bedre, enda vi har vært gjennom det to ganger før. Fantastisk!"
Vil du også forberede deg til fødsel sånn som Hanna? Da må du sjekke det nettbaserte fødselsforberedende kurset.