Tredjegangsfødende Tone hadde to traumatiske fødsler bak seg. Hun ville at hennes tredje skulle bli bedre. Det krevde mye jobbing, men hun satt igjen med det hun kaller en drømmefødsel.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Etter to veldig traumatiske fødsler, med blant annet alvorlige rifter, flere ribbeinsbrudd og lungebetennelse, var jeg desperat etter noe som kunne gjøre min tredje fødsel litt bedre.
Og da ble jeg anbefalt kurset ditt.
Jeg kom meg gjennom det meste, men fikk ikke fullført kurset fordi bare tanken på å skulle føde nok en gang, trigget vonde minner i meg.
Men jeg øvde jevnt over på pusteteknikk og så for meg ballonger som steg til værs.
Jeg klarte å printe inn i hodet mitt en ting; kroppen min er skapt for å føde, viktigheten av å være rolig og ikke la kroppen stresse seg opp.
I tillegg har jeg trent crossfit 3-4 ganger i uken og fokusert på at selv om jeg er sliten og det gjør vondt, så er det midlertidig, og jeg kommer i mål.
Så ble det igangsettelse i slutten av september pga. stor gutt og svangerskapsdiabetes.
Jeg kom inn på avdelingen med angst i kroppen og tårene rant. Det jeg hadde tilegnet meg av kunnskap, forsvant de siste to ukene før igangsettingsdatoen.
Begge guttene mine ble syke i forkant og var hjemme fra barnehagen, jeg ble også syk og pådro meg kraftig hoste, panikken for å nok en gang føde med ribbeinsbrudd tok over, barnevaktene endret plutselig planer og jeg var totalt utkjørt både mentalt og fysisk.
Men jeg fikk raskt roen da jeg møtte jordmoren og skjønte at hun hadde lest både tidligere journal og fødebrev, og til og med hadde lagt en plan med legen som hun foreslo for meg, og alt i den planen samsvarte med mine ønsker.
Og med den roen kom raskt tankene tilbake om mulighet for en positiv fødselsopplevelse.
Jeg bestemte meg for å glemme angst og panikk, og gå inn i det med fullt fokus på det jeg hadde øvd på.
Pga. leveringsvansker pga. krigen, manglet sykehuset ballong til igangsetting, og jeg gikk derfor rett på miso-tbl. Jeg måtte bare le av at selveste Putin skulle klare å påvirke fødselsforløpet mitt, men var takknemlig for å slippe ballongen, som jeg forrige gang syntes var forferdelig smertefull.
Jeg ble lagt inn på en enmanns koronafødestue og fikk lystgass ved hver innsettelse av misotbl. etter eget ønske. Jeg fikk en «sovecoctail» på natta og sov for første gang på 5 år (!!!) fra jeg la meg til neste morgen.
Etter et døgn begynte riene så smått, men de kom og gikk jevnt hele dagen. Jeg gikk i sykehustrappene (8 etasjer), gjorde knebøy, satt på pilatespall, så humorprogram med min bestevenninne og prøvde å kose meg så godt som mulig.
I 21-tiden på dag to, tok riene seg opp og jeg ble lagt inn på vanlig fødestue.
Jeg pustet meg rolig gjennom hver rie med lystgass. Jordmor hadde planlagt at jeg skulle få epidural med effekt før vannet evt. skulle tas, da fødselen de forrige to gangene virkelig startet i det vannet gikk/ble tatt.
Epidural ble satt og jeg kjente raskt virkning på høyre side. Riene ble veldig kraftfulle, men jeg fikk inn en rytme med pust og lystgass, og følte at jeg hadde full kontroll.
23.45 ble vannet tatt, og da begynte riene virkelig å herje.
Epiduralen fikk ikke virkning på venstre side, på et tidspunkt hadde jeg så vondt at jeg klamret meg til mannen min og gråt, men samtidig klarte jeg å tenke at smerten var midlertidig og kontrollerte higet etter å la panikken ta overhånd.
Epiduralen ble justert, men før virkningen kom, merket jeg at jeg måtte presse. Jordmoren mente at babyen fortsatt satt for høyt, men etter en rask titt, skjønte hun at den var på vei ned i stor fart og ba meg følge kroppens instinkt.
Etter tre heftige pressrier kom hodet ut, og ved den fjerde kom den perfekte gutten ut, kun 1 t og 45 min etter at vannet ble tatt.
Det ble sydd kun ett sting, kun en liten «skrape», som jordmoren sa.
Jeg satt igjen med en fantastisk opplevelse, jeg følte at jeg hadde kontroll fra første rie og helt til mål. Jeg var aldri redd, kjente aldri på panikk, jeg klarte til og med å glemme redselen for å miste babyen underveis i fødselen, som har vært min største frykt de to forrige svangerskapene og fødslene.
Jeg fikk også kommentarer etterpå at jeg virket så avslappet, fokusert og hadde full kontroll på pusten.
Selv om jeg sannsynligvis kun brukte en brøkdel av kurset aktivt under fødselen, følte jeg at jeg stilte sterkere mentalt og kunnskapsmessig denne gangen.
Jeg fikk med meg det aller viktigste for meg for å kunne ha en positiv fødsel.
Jeg sa til og med at dersom jeg kunne fått denne fødselen flere ganger, ville jeg gladelig gjort det, noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle si!!
Dette var sannsynligvis min siste fødsel, da svangerskapene mine har vært så tøffe, at jeg ikke orker å gå gjennom flere.
Det kjennes imidlertid veldig godt å «avslutte på topp», kjenne at jeg ikke går med en uforløst fødselsangst, føle at jeg ikke lenger er traumatisert av fødsler.
Tusen takk for kurset, jeg er 100% sikker på at det var med på å gjøre denne fødselsopplevelsen så positiv som den ble.
Jeg vil faktisk gå så langt å kalle det en drømmefødsel."
Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Tone? Sjekk ut det fødselsforberedende nettkurset!