Susanne forberedte seg på en vannfødsel på Storken i Bergen, men rakk ikke oppi badekaret før babyen var ute.
Her er hennes fødselshistorie:
"Jeg var en av de heldige som fikk kurset gratis, og brukte mye tid på øving av pust og avspenning.
Jeg hadde noen få affirmasjoner som jeg på slutten av svangerskapet sa til meg selv flere ganger om dagen.
Jeg stolte på kroppen min og anså meg selv som en «fødemaskin».
Selv om jeg følte meg godt forberedt på fødselen endte det ikke helt slik jeg hadde tenkt…
Torsdag 28. mai var vi på grilling hos mine svigerforeldre.
Fordi jeg på slutten av svangerskapet hadde hatt mange kraftige kynnere tok det litt tid før jeg forstod at det var rier jeg hadde.
Etter hvert som jeg begynte og skjønne det satt jeg meg godt ned i solstol og slappet godt av.
Riene varte da i ca 40 sekunder og kom med 12-15 minutters mellomrom.
De var kraftige, men jeg kunne likevel ikke annet enn å glede meg til selve fødselen og til å møte babyen vår.
Klokken 19 kjørte vi hjem, storebror ble værende.
Hjemme slappet jeg av på sofaen mens samboer ryddet og vasket litt.
Jeg fokuserte godt på oppoverpusten gjennom hver eneste ri, og visualiserte store bølger.
Jeg følte jeg hadde god kontroll på kroppen og at den jobbet godt.
Klokken 20.40 ringte vi KK for å sikre at vi telte riene riktig.
De varte i 1-1,5 min med 7-8 minutters mellomrom.
Vi ble bedt om å pakke baggen og komme inn med en gang.
Kjøreturen opp gikk veldig fint, det var rolig i bilen og jeg fortsatte med pusting og visualisering.
Jeg stolte på kroppen og gledet meg over hver ri som kom.
Vi ankom Storken 21.30, men ble ikke undersøkt før klokken var 22.08 på grunn av vaktskifte.
Det var da en 5 cm åpning. Noe jeg følte var veldig bra i og med at det fortsatt var 6-7 minutters mellomrom mellom riene.
22.14 gikk jeg på do og vannet gikk samtidig.
Jeg spurte da om vi kunne tappe i badekaret, men i det jeg reiste meg fra doen kom trykketrangen, så badekar ble derfor uaktuelt.
Første fødsel var i badekar, og gikk relativt fort og vi var derfor forberedt på at dette også kom til å skje fort.
Trykketrangen var så kraftig, og kroppen tok til slutt helt over.
Jeg klarte ikke fokusere særlig på pustingen før hodet var ute, da klarte jeg slappe litt mer av og puste.
22.19, 5 minutter etter vannet gikk var han ute og på brystet mitt.
Fordi jeg har født før kan jeg med hånden på hjerte si at et sterkt fokus på pusting og å ha en avspent kropp er viktig, og at det vil ha innvirkning på fødselsopplevelsen- til det positive.
Skulle virkelig ønske at jeg hadde hatt dette kurset med førstemann, da det var en litt roligere fødsel.
Tusen tusen takk, Line! Jeg er evig takknemlig for kurset ditt og all kunnskapen og tryggheten det har gitt meg.
Det vil jeg aldri glemme."
Tusen takk for at du ville dele, Susanne!