Sunniva var en av de få som fødte på termindato da hun var gravid med sitt første barn. Håpet var at det ville skje denne gangen også. Men babyer kommer når de er klare og lillesøster ville vente litt til.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg fikk min første datter i januar 2022 og ble gravid på nytt med jente nummer to da mini var 7 måneder. Vi ønsket oss to tette barn og var heldige med at det klaffet fort.
Jeg tok Positiv fødsel-kurset med første jenta mi og fikk fornyet kurset mitt før fødsel nummer to. Jeg hadde det meste friskt i minne fra i fjor og fokuserte mye på affirmasjoner og repetisjon av pusteteknikkene i ukene før fødsel. At jeg denne gangen visste hva jeg gikk til ga meg ro og gjorde at jeg ikke gruet meg.
Jeg fødte akkurat på termindato med første og var ikke særlig innstilt på å gå over tiden
denne gangen heller.
Jeg visste at det kun er noen få prosent som føder akkurat på denne dagen og ganske riktig – termindatoen kom og gikk, men ingen lillesøster.
Da vi var inne til trivselskontroll på mandag, fem dager etter termin, hadde jeg 3–4 cm åpning. Jeg ble kjempemotivert av å ha kommet så langt uten å ha kjent noen bølger. Allerede gikk denne fødselen bedre enn den forrige.
Selv om jeg i utgangspunktet var skeptisk, takket jeg også ja til at jordmor kunne tøye livmorhalsen. Jeg var gira på å komme i gang med fødsel og jordmor var hensynsfull og forsiktig.
Hun sa at hun kunne stoppe når som helst om jeg skulle ønske det. Jeg brukte pusteteknikken fra kurset, slappet godt av og det gikk veldig greit uten for mye ubehag. Da hun var ferdig kjente jeg raskt at det kom noen små bølger.
Vi dro hjem og fikk satt opp time til ny kontroll torsdag morgen. Likevel var både jordmor og legen ganske sikre på at vi ikke kom til å trenge den.
Resten av mandagen og hele tirsdagen gikk uten noe særlig aktivitet. Bølgene ga litt
ubehag, men det var ikke noe problem å bruke oppoverpusten til å puste seg gjennom.
Bølgene var lite effektive, det var lenge mellom hver og jeg begynte å miste litt motivasjonen.
Jeg forsøkte å holde meg positiv, men begynte samtidig mentalt å forberede meg på å gå helt frem til 42+0. Alt kjentes som vanlig da vi gikk og la oss tirsdag kveld.
Jeg sov godt, men våknet 01.58 med kraftigere bølger.
Jeg brukte oppusten og pustet meg rolig gjennom to runder.
Jeg vekket samboer, før jeg sto opp og tenkte å ta meg en varm dusj for å få lindring av vannet. Jeg sa til samboer at vi måtte ringe min mor, som skulle passe mini mens vi var på
sykehuset.
Etter ca. 15 minutter sto hun i gangen og klokka nærmet seg 02.30. Jeg sto fortsatt påkledd inne i dusjen (rakk faktisk aldri å skru den på) og jobbet godt med oppoverpusten.
Bølgene kom tett og vi ringte sykehuset og sa at vi var på vei.
Vi er heldige og bor bare noen minutter fra sykehuset. Da vi ankom rett før kl. 03 var vi alene på føden og jeg spurte om å få samme fødestue som sist.
Jordmor sjekket åpningen og det viste seg at jeg hadde full åpning! Vannet hadde ikke gått og jordmor mente det kanskje kunne ta litt tid.
Akkurat da hun hadde sagt det fikk jeg en ny bølge og presset på.
Jeg ville helst ikke føde på ryggen, så jeg sto på kne og holdt godt tak i hodeenden av senga. Jeg nærmest skjøt fostervannet rett i veggen og samboer og jordmor nærmest lo litt og sa «jaja, da har vannet gått også».
Fostervannet var misfarget og jeg hadde i tillegg begynt å blø ganske mye. Jordmor og lege var usikre på hvor det kom fra og om det kunne være fra morkaken.
Babyen var litt stresset og legen la et lite klipp for at hun skulle få plass til å komme ut fort.
Jeg bestemte meg for at jeg ikke hadde kapasitet til å bekymre meg for alle mulige utfall – jeg stolte på helsepersonellet og at de ville ta seg av alt. Jeg gjentok for meg selv at dette kom jeg til å fikse og samboer skrøt også mye av meg underveis.
Jeg følte meg motivert og trygg.
Sammen med jordmor og lege ble vi enige om å sette på elektrode på babyens hode. Selv om dette var noe jeg i utgangspunktet ikke ønsket, var det aller viktigste for meg at det gikk bra med baby.
– Dersom hun ikke kommer lengre ned i bekkenet og fødselen drøyer, må vi vurdere
keisersnitt, sa jordmor.
Dette var noe jeg ønsket å unngå og på neste bølge presset jeg så godt jeg kunne. Babyens hode kom raskt ned i åpningen og jordmor var veldig fornøyd.
Jeg hadde veldig effektive bølger. Etter knappe 20 minutter trykking kunne jeg kjenne på hodet som sto i åpningen. Dette var kjempemotiverende og jeg visste at det nå kun var minutter igjen til jeg var ferdig.
04.54 fikk jeg lillesøster på brystet mitt, bare tre timer etter at jeg våknet i senga hjemme.
Etter min andre fødsel sitter jeg igjen med en veldig god opplevelse og jeg følte at jeg hadde full kontroll hele veien. Positiv fødsel-kurset har vært helt avgjørende for den gode opplevelsen min og jeg anbefaler det til alle jeg kjenner som er gravide!"
Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Sunniva? Meld deg på det fødselsforberedende kurset her.
Comments