Marita fødte uplanlagt hjemme på kjøkkengulvet, 14 minutter etter at vannet gikk. Både hun og samboeren forholdt seg helt rolig, og følte seg fornøyd med fødselsopplevelsen.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg hadde noe jeg tolket som modningsrier/murringer på kvelden.
La meg til å sove. Våknet av at det hadde tatt seg litt opp, og kom litt tettere. Veldig håndterbart.
Ringte føden kl. 04:16 for å høre, i fall de ville ha meg inn til en sjekk.
Siden jeg var førstegangsfødene, var det for langt mellom riene, og de var for korte, men jeg kunne komme inn hvis jeg ville. Konklusjon: vi har god tid.
Tenkte det var greit å samle sammen småting, i fall vi ble innlagt (tross alt to dager til termin). Vekket mannen min, som gikk i dusjen.
Jeg gikk ned på kjøkkenet, fikk en bølge, bøyde meg over spisebordet, og vannet gikk (kl. 04:55).
Mannen min kom ned, og fikk beskjed om å ringe føden (kl. 05:01), for nå var det vondt.
Kjente plutselig en utposning i underlivet. Ambulanse ble sendt.
Fikk buksa ned på lårene, og kjente hodet. Satte meg på kne, og lente meg over pilatesballen, som mannen min hentet.
Han så ikke hodet, og sa dette til jordmor. Jeg roper «hjelp meg, dette er uutholdelig!».
Splæsj, der lå hun på gulvet. 14 minutter fra vannet gikk til hun var ute kl. 05:09.
Jeg skjønte altså ikke at murringene jeg har kjent var mer enn murringer.
Jeg har i flere uker kjent på murringer, og noen av dem var verre enn dette som må ha vært rier.
Siden jeg ikke skjønte at jeg var i fødsel, følte jeg at jeg ikke fikk puste da hodet skulle ut, og glemte alt om nedoverpust.
Trodde disse smertene skulle pågå i timesvis. Kroppen min tok fullstendig over all jobben.
Jeg var egentlig rolig gjennom hele seansen, og både jeg og min mann fikk kommentar fra jordmor og ambulansepersonell på at vi var så rolige.
Jeg er overbevist om at pusteteknikker jeg har lært på yoga, samt alt fra kurset ditt gjorde at jeg ikke hadde smerter før hode skulle ut, og den biten gikk jo heldigvis raskt.
Revnet ikke mer enn grad 2 heller, så jeg er veldig fornøyd. Alt står bra til med både mor, far og barn."