Linn-Cecilies tredje fødsel ble alt hun hadde håpet på. De to første gangene ble hun igangsatt, men denne gangen startet fødselen av seg selv.
Dette er hennes historie:
"Dette var mitt tredje svangerskap og jeg har blitt satt igang begge gangene før. Begge var styrtfødsler, så var spent på hvordan forløpet kom til å bli denne gangen.
Dagen jeg fødte: Hadde besøk av min bestevenninne tidlig på dagen og fortalte at jeg synes kroppen var litt rar den dagen.
Akkurat som om alt var litt «løsere» der nede. Fortalte henne at jeg kjente på litt mensmurringer, men tenkte at det var typiske modningstegn.
Utover dagen ble de mer og mer regelmessig, men de var ikke vonde så tenkte ikke over at det faktisk var rier før de virkelig kom tette litt ut på kvelden.
De var fremdeles ikke vonde og jeg brukte de innøvde pusteteknikkene og satt tungt fremoverbøyd for å slappe av når de kom.
Det var veldig smertelindrende og jeg beholdt roen.
Jeg ringte sykehuset og fortalte om historikken med tidligere styrtfødsler og de ville ha meg inn på sjekk.
Synes fremdeles det var vanskelig å forstå at fødselen var i gang da det virkelig ikke gjorde noe særlig vondt.
Jordmor sa i tlf at jeg fikk komme inn på Storken på KK og jeg ble så glad da jeg alltid har hatt lyst å komme inn der og ha en naturlig fødsel. Så det beroliget meg også.
Vi ankom sykehuset litt over kl. 22.
Jeg hadde flere rier på veien dit, men de var helt overkommelige.
Da vi kom frem ble vi møtt av verdens søteste jordmor som møtte oss med et stort smil og sa; «er det du som er Linn? Jeg har ventet på dere».
Lyset var dempet, fin musikk spilte og LED- lys var tent i rommet. Det var den beste velkomsten jeg kunne fått.
Jeg gav henne fødselbrevet, og takket være kurset hadde jeg mot og kunnskap til å skrive ting som jeg ellers ikke ville gjort.
Skrev blant annet at jeg ville ha færrest mulig sjekk i underlivet.
Hun tok en sjekk for å se «ståa» der nede og sa at hun ikke trengte å ta flere undersøkelser. Det var lettende å høre.
Og utrolig nok var jeg helt moden og mormunnen avflatet, og hun sa hun kunne bare bevege litt på fingrene tøyet til 6 cm.
Jeg var litt forfjamset for jeg hadde jo ikke noe særlig vondt.
Hun spurte om jeg ville prøve badekar og jeg takket ja, da jeg alltid har vært nysgjerrig på å prøve det, men har ikke hatt muligheten før.
Til min fordel var det vanskelig å få vannet kaldere så det var nok langt over 37 grader.
Så kom en rie og jeg bare dyppet underlivet nedi først. Det var utrolig lindrende, så jeg følte at det var en god start.
Til slutt lå jeg hele kroppen nedi vannet og pustet meg gjennom riene mens jeg så for meg ulike positive bilder i hodet.
Kl 23:20 snakket vi om at han kommer nok ikke i dag.
Plutselig økte det litt på og jeg hørte et plopp, da gikk slimproppen og vannet.
Frem til nå hadde det ikke vært vondt i det hele tatt, men det var fremdeles helt overkommelig de neste minuttene.
Plutselig kjente jeg på en enorm trykketrang og kroppen tok helt over.
Da slet jeg litt med å puste kontrollert, men samboer og jordmor minnet meg på det og hjalp meg gjennom det og det kom noen brøl fra dypet.
Plutselig spratt han ut 23:42 der jeg lå i badekaret og fløt. En fantastisk opplevelse og nå har vi 3 herlige gutter."
Vil du også forberede deg til fødsel sånn som Linn-Cecilie? Da bør du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset.