Solveigs hadde en god første fødsel bak seg. Den hadde gått relativt fort og hun var klar over at andre fødsel også kunne blir rask. Men det gikk fortere enn hun hadde sett for seg.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg er andregangsfødende og hadde en fantastisk (og uinformert) førstegangsfødsel. At det gikk så bra første gangen gjorde meg ekstremt nervøs for at jeg hadde brukt opp all mitt «fødehell».
Jeg gruet meg ekstremt og snakket mye med jordmor om dette. Heldige meg som fikk mulighet til å få kurset ditt, og det endte med at jeg faktisk ønsket meg en vannfødsel på storken.
Det er termindag og vi har fått tidlig terminkontroll pga liten vekst på de to siste kontrollene.
Da vi kommer på kontrollen er alt slik det skal være og vi bruker mest tid på å snakke om når vi skal komme inn igjen. Jeg er andregangsfødende og hadde en passe fort fødsel med da P kom til verden på termindag. Vi fikk derfor beskjed om å ta kontakt tidlig denne gangen og det skulle være lavterskel for at vi skulle få komme inn.
Men lille T var ikke klar ennå. 2 dager på overtid og jeg brukte tiden min forsikre meg selv og T om at jeg var klar og at dette skulle gå fint. Dette gjorde jeg ved å lese mine utvalgte positive affirmasjoner og pusteøvelser for å åpne kroppen.
Jeg var 4 dager på overtid og lå inne med P fordi hun hadde våknet ila natten, så kjente jeg de første murringen og riene begynte.
Klokken er 02.53 og jeg sender mld til min samboer «nå begynner det».
Det er bare små murring, så jeg tenker ikke på dette som rier og forsøker å sove og tenker at vi får ringe KK i morgen tidlig. Etter 1 time kjenner jeg rier. De er uregelmessig og heller ikke spesielt ubehagelig.
Jeg tar i bruk pusteteknikk som jeg lærte i kurset, og pusten meg gjennom uten
problemer. Nå er det likevel på tide å vekke samboeren, vi blir enig om å ringe etter barnevakt for P og å ringe KK.
Samboeren finner frem fødebag og sjekker at alle papirer er der. Jeg ringe mine foreldre som skal passe P for oss. Nå er riene mer konstant og uten topper, jeg har problemer med å skille en fra en annen.
Vi bestemmer oss for å reise opp på KK og ringer dem på veien.
Nå har klokken bikket 04 og mine foreldre var på plass! Jeg må gjøre et siste forsøk på toalettet før vi reiser! (største frykt er å renne ned jordmor. Det er kun baby som få komme ut når den tid kommer).
Jeg kjenner nedpress og riene tar seg litt opp. Fremdeles venter jeg på de skikkelige riene, de høye toppene og den deilige nedturen, så lite forstår jeg at fødselen er i gang.
Min samboer går ut og starter bilen. Min mor banker på dodøren for å sjekke at alt er bra. Jeg svarer forsiktig «Ja, men vi kan ikke dra ennå.» og så åpner jeg døren og slipper henne inn.
Da spør hun om vi heller skal ringe etter ambulanse.
Nå har min samboer kommet inn igjen, og P har også våknet. Hun og faren venter spendt i stuen og ingen av de helt vet hva som skjer. P skjønner ikke hvorfor vi har besøk midt på natten.
Faren venter på at mormor skal komme ut igjen og passe P, slik at vi kan reise på KK.
Så - mormor har akkurat spurt om vi heller skal ringe etter ambulanse. Jeg ristet på hode og ser litt spørrende og usikkert på henne. Men mormor forstår, trekker pusten og sier med en behagelig og støttene stemme «Kommer hun nå?» Jeg har min første pressrie, i det jeg svare «ja».
Mormor snur seg og roper forsiktig ut døren at faren kan slå av bilen og ringe KK.
Inne på badet sier jeg om og om igjen til meg selv «Kroppen min vet best, og dette fikser vi!
Hjemmefødsel er supertrygt og uten komplikasjoner. Pust rolig og kjenn kroppen, la den jobbe!»
Plutselig hører jeg mormor si «Å gud, jeg ser henne!», og da tenker jeg «Nå gjelder det.»
Jeg står med bøyde knær fremoverlent og 2 pressrier etter på er T kommet til verden og mormor har blitt jordmor.
Så kommer min samboer inn igjen etter å ha slått av bilen og forteller at han ikke er kommet gjennom til KK ennå. Han blir møtt av en noe forfjamset mormor som sier «Vi må få
håndklær, og tepper!»
Nå har også morfar kommet opp og vi ringer ambulansen siden vi ikke kommer gjennom til KK.
Mor og barn har det helt perfekt. Lille T tar brystet med det samme og spiser godt. Vi blir hjemme en stund og venter på morkaken skal komme ut. Vi blir så kjørt opp på KK for sjekk
og registrering. Far kommer også med vår bil og babysete, mens P, mormor og morfar venter hjemme.
På KK blir vi værende for standard legekontroll, men må vente til T er minst 6 timer gammel. Vi er likevel hjemme i god tid til å se hovmesteren og spise god mat.
Vi fikk en uventet styrt-hjemmefødsel. Start til slutt 2t10min. 3 pressrier og 0 rifte. Jeg var trygg på meg selv og visste at kroppen fikser dette, jeg stolte på pusten og lot kroppen
jobbe.
Jeg var også trygg på at hjemmefødsel ikke er farligere. Dette er på grunn av kurset ditt og alt jeg har lært.
Takk!"
Har du også lyst til å forderede deg til fødsel sånn som Solveig? Da bør du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset!
Comentarios