Sofies positive fødsel med igangsetting: - Jeg følte meg så trygg, sterk og godt ivaretatt

Noen dager før termin begynte Sofie å lure på om fostervannet hadde gått. Det hadde det, og kort tid etterpå skulle fødselen settes igang.

Her er hennes historie:


"Jeg og kjæresten tok kurset ditt og begynte å glede oss til fødselen. Jeg gledet meg til åpningsfasen, vi skulle se moulin rouge og nothing hill, gå en rolig tur med hunden, jeg skulle bade i badekaret osv.


Fire dager før termin begynte jeg å få noe jeg trodde var tynn utflod, det rant litt nå og da - kanskje en teskje til en spiseskje.


Dagen etter termin var jeg på siste kontroll hos jordmor, nevnte kjapt dette med utfloden og hun beroliget meg med at dette var vanlig. Jeg ble satt opp til overtidskontroll nesten en uke senere.

Utover dagen begynte jeg å tenkte at det kanskje ikke bare var utflod, og ringte til fødeavdelingen, som ba meg komme på en sjekk.

Jeg tok bussen til ullevål og regnet med å være hjemme etter et par timer.


Jeg skulle selge noe til en fyr på finn.no - sånn ble det ikke!

Jordmor konstanterte fort at det var vannavgang og da hadde det jo pågått i flere dager. Antakelig var det et lite hull langt oppe på fostersekken - "høy vannavgang".


Jeg ble lagt inn og satt i gang med piller rundt midnatt. Morgenen etter begynte jeg å kjenne riene og fikk tildelt fødestue.


Pga infeksjonsfare var badekar utelukket og jeg måtte også ha ctg på magen jevnlig, som begrenset hvor mye jeg fikk beveget meg.


12 tips til en positiv fødsel


Kjæresten min kom rundt 12. Da var riene godt i gang og jeg hadde ca 4 cm åpning. Jeg ba om en yogaball, men det var ikke noe godt å sitte på den.


Jeg fikk stått litt i dusjen og det lindret litt, men det var vanskelig å klare å tørke seg og komme seg tilbake i senga mellom riene.

Jeg spurte jordmor om når jeg kunne få epidural og hun foreslo å prøve TENS. Det føltes bare som om noen prøvde å kile meg under riene, så den tok jeg av fort.


Brått var det 8 og så 10 cm åpning, og jeg var vel så konsentrert at jeg ikke tenkte mer på epidural.


Åpningsfasen gikk med andre ord ganske raskt, men baby kom ikke ordentlig ned i bekkenet. Pressfasen tok tid og riene dabbet litt av, så jeg fikk drypp med syntetisk oksytocin.


Jeg sto litt i prekestol og på alle fire i senga. Til slutt lå jeg på rygg med beina i bøyler og "hørte" i bakhodet alt jeg har lest og hørt om at det er det verste du kan gjøre. Men min egen kropp og magefølelse sa at det gikk helt fint å føde sånn.


Jeg ble etterhvert klippet for å hjelpe baby ut og de nevnte vakuum. Rommet var plutselig fult av folk, vakuumet var klart til å settes på, men så klarte jeg endelig å presse ut babyen.


Vi ville ikke vite kjønnet på forhånd, jeg fikk løfte barnet opp selv og se at det var en nydelig liten jente!

Ronja ble født 02.03 kl 17.29 og var en slank frøken på 2960 gram og 46 cm.

Med andre ord var det på papiret mye medisinsk inngripen og "stress", men jeg følte meg så trygg og sterk og godt ivaretatt.

Jo lengre ut i fødselen jeg kom - jo dypere gikk jeg inn i avspenningen!


Kjæresten min var så god til å kose, oppmuntre, fylle på med snacks og saft. Jeg sitter igjen med en god følelse og stolthet, og vil helt klart føde uten epidural neste gang også.


Jordmoren sa at jeg var så flink til å takle riene og å slappe av mellom dem. Det var takket være oppoverpusten og affirmasjonene jeg hadde prentet inn i hodet!"


Hvis du også vil forberede deg til fødsel på samme måte som Sofie, bør du sjekke det nettbaserte fødselsforberedende kurset.