Førstegangsfødene Sofie ble fortalt at hun ventet en stor baby og skulle bli igangsatt, men på grunn av mange fødende ble igangsettelsen utsatt med én dag. Hun håpet det ville være nok til at fødselen startet av seg selv.
Her er hennes historie:
"Jeg innser jeg måtte sende melding til deg da alt gikk så fint! Fra å være nervøs, redd og faktisk litt sint for å være kvinne og måtte gå gjennom dette sitter jeg nå igjen med en følelse av at jeg er verdens heldigste som har fått føle dette på kroppen min!
Jeg er en større person fra før av og har hele tiden måtte overbevise helsepersonell om at jeg er sunn og frisk og har gode verdier på målinger og diverse.
Dessverre møtte jeg mange som tok et blikk på meg og sa jeg hadde diabetes og at jeg hadde utsatt ungen min for fare. Glukosebelastingstesten viste ingen tegn på svagerskapsdiabetes. Allikevel tok jeg og målte meg ukentlig, tok bilde av resultalene da jormor mente at det var viktig å ha bevis i tilfelle jeg fikk en sur jormor. Alt i svangerskapet mitt gikk bra! Jeg var bevegelig, jeg hadde ikke mye smerter og blodtrykk og vektøkningen var minimal.
Dessverre slet jeg med blodtrykksfall, men dette er ikke farlig.
Jeg hadde termin 04.04.22 og ingen tegn til fødsel.
Jeg ble kalt inn til igangsetting 08.04.22 pga barnet var målt stort på siste vektkontroll. Vi kom til KK, klar for å settes i gang, ventet 3 timer før det kom en jormor og fortalte oss at det var for fullt for å føde i dag.
De hadde ikke nok jordmødre til så mange fødende som det var.
Ok, tenkte vi, en ekstra dag vi kan kose oss og en ekstra dag på at fødselen kan starte av seg selv. Vi kom inn dagen etterpå kom faktisk inn til timen (før tiden). Der bestemte de at de skulle sette inn ballong. Hun strevde veldig med å finne livmorsåpningen og tilkalte så hjelp.
Hun kjente etter og sa « her blir det ingen ballong, her blir det fødselsdag!» vi så sjokka på hverandre. Tydeligvis hadde jeg 2-3cm opning.
Jeg hadde kjent 2 rier hjemme men ingenting som kom regelmessig. Vi ble derfor vist rett bort til fødeavdeling på rom 10.
Vannet tok de kl 15:00, litt problemer hadde de da fostervannshinnen var så tjukk. Hun brukte flere forsøk på å sprekke den.
Ting begynte å skje og jeg ble 5 cm ganske fort.
Dessverre skjedde lite etter dette. Etter 11 timer med å gå fra 5cm til 6cm og frem og tilbake ble jeg satt på drypp.
Da begynte kroppen å jobbe bedre og styrken på riene ble mer intense. Jeg var veldig flink å bruke preikestolen, selv om jeg var koblet opp mot epidural, væske og riedryppet.
Brukte også ballen da det ble veldig intenst. Ting begynte å ta seg opp! Og etter 8 timer så sa hun «9cm!» Jeg var overlykkelig, men også ufattelig sliten. Det var så skift igjen og en ny jormor kom på kl 07:00. Hun tok en ny sjekk og var overlykkelig over at det var 10cm nå!
Jeg var helt utslitt. Lite søvn og lange timer måtte vi ty til druesukker og druesukkertabletter.
Plutselig sier jormor « jeg ser mye blondt hår».
Det var det mest motiverende jeg noen gang har hørt! Jeg ble fylt av energi og pressetrangen var der! Jeg begynte å presse og jormor guidet meg i hvor mye.
Jeg begynte tilslutt å spørre hvor mange prosent hun ønsket jeg skulle presse og vi begynte med vårt eget system. Sa hun 10 så visualiserte jeg 10% og presset osv. Hun sa hun skulle bruke den teknikken senere.
Kl 09:18 kom det en nydelig og velskapt jente til verden. Da de holdt henne opp ble jeg veldig sjokkert over størrelsen! Hun var kjempestor og lang! Hun ble lagt på brystet mens jormor fikset noen få sting. 4775g og 55cm. Hun var estimert til 3870g. Kvinnekroppen er fantastisk!
Og så er jormødrene på KK som jeg møtte! Snakk om å være engler. De visste nøyaktig hva du trengte hele veien. Når det var veldig vondt satt de attmed meg.
Bare for støtte og sa ingenting. Var jeg sliten trakk dem seg litt vekk så jeg og barnefaren kunne jobbe litt sammen eller hvile oss litt.
Jeg har ikke ord for hvor mye dem betydde for oss den dagen og sikkert mange andre! For et yrke og for noen hjerter av gull de har
Skal faktisk skrive brev til hver enkelt jormor jeg hadde fordi jeg syns det er så viktig at de får skryt og gode ord!
Jeg gruet meg så forferdelig og klargjorde meg for å bli behandla dårlig bare pga størrelsen min.
Alt negative som florerte ang KK og fødesteder påvirket meg virkelig til å forvente det verste. Så ble det en av de beste opplevelsene i livet mitt.
Noen få tips om du er litt større og skal føde.
1. Ha med egne truser. Netting trusene rakk meg midt på rompen og følte dem datt ned hele tiden så ta med egne gode truser og ta med mange!
2. Pass på at jormor stjeler de største kjolene til deg på forhånd, Desverre går det ofte tomt for den største størrelsen og du kan risikere å gå med en inntilsittende skjorte med knapper som ikke dekker noe.
3. Melk råmelk på forhånd! Jeg begynte uke 37 i regi med jormor. Ofte så får babyer erstatning hvis moren er stor pga blodsukkeret. Har du egnet råmelk med så gir de det istedet.
Jeg melket meg selv hver dag og fikk så skryt for å ha gjort det. Nå har jeg frysen fyll i tilfeller hun blir forkjølet eller får corona eller noe.
Blodsukkeret hennes var forresten fint, så alle testene de tok var ikke nødvendige. Jeg klarte også å amme fra starten av ettersom jeg hadde blitt kjent med brystet og hvordan få ut melk på forhånd. Veldig glad for den erfaringen.
Takket være dette kurset klarte jeg å bruke pusten. Jeg var positiv hele veien selv, om ting ikke gikk som jeg ville og når ting ikke skjedde i det hele tatt. Jeg var aldri redd og stolte helt og holdent på kroppen min.
Når det var skikkelig vondt så sa jormor jeg kunne gå av ballen og legge meg i sengen, men jeg sa at så lenge dette virker så skal jeg gjøre det.
Kroppen er utrolig og vi må stole på den sammen med jormor.
Forbered deg på at alt kan skje og at igen fødsel er lik.
Øv på pust på forhånd og visualiser. Se for deg premien og hvem du snart skal få møte, så er motivasjonen på topp."
Har du også lyst til å forderede deg til fødsel sånn som Sofie? Sjekk ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset!