Silje Maries første fødsel ble satt i gang, så da hun merket begynnende rier en uke før termin, regnet hun med det ville ta litt tid før hun var i aktiv fødsel. Hun jobbet så godt hjemme, at hun bare så vidt kom til sykehuset i tide.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg vil gjerne dele min positive fødselshistorie, selv om kurset ditt gjorde at jeg nesten ikke rakk frem til føden.
Forrige fødsel var preget av mye smerter og anspenthet, jeg var redd for riene og alt var forferdelig. Denne gangen kunne jeg være tilstede og slappe av både mellom riene og under riene og det gjorde en stor forskjell. Så stor at jeg ikke skjønte jeg var i aktiv fødsel en gang.
Jeg startet å få milde rier kl 5 om morgenen, 1 uke før termin.
Med storebror som måtte igangsettes etter termin friskt i minne var jeg veldig forberedt på at det trolig ville stoppe opp, evt ta veldig lang tid. Jeg beroliget mannen min med at det sikkert ikke ble noe mer, men at han burde ha på lyden på telefonen.
Rundt kl 9 må jeg puste meg igjennom riene, det kommer 4-5 på 20 min, men uregelmessig intervall. Det er helt overkommelig å puste seg igjennom. Vondt men overkommelig.
Jeg setter på en romantisk film på tv for å booste litt oxytocin, lager meg en god frokost og riene fortsetter i samme tempo, men blir gradvis sterkere. Jeg jobber med oppoverpusten og å ikke spenne meg under riene og syns jeg klarer meg bra.
Kl 12 ringer jeg mannen min og sier jeg tror nok det blir fødsel i løpet av det neste døgnet og han skulle komme hjem når han fikk mulighet.
12.30 er riene så vonde at jeg bestemmer meg for at jeg vil prøve badekaret som lindring. Jeg blir her til ca kl 13 for jeg må opp og bevege meg under riene, men jeg er fremdeles sikker på at dette vil ta tid.
13.30 kommer mannen min hjem og jeg ringer føden for nå er det vondt.
Jeg får komme inn for sjekk. På den 15 minutter lange kjøretiden til sykehuset har jeg 6 rier og det er forferdelig. Nå greier jeg ikke bruke pusten lenger som hjelpemiddel, eller slappe av, men jeg er veldig tilstede.
Mannen slipper meg av ved hovedinngangen mens han skal finne parkering. Jeg møter på ei jordmor som egentlig skal noe annet i det jeg går ut av heisen på fødeavdelingen.
Hun skjønner jeg trenger hjelp og det litt raskt.
Vi går til en ledig fødestue, jeg får 2 rier til før hun får sjekket meg og hun sier at her er det 8 cm og helt mykt, om jeg føler trykketrang så skal jeg lytte til kroppen. Jeg sier desperat at jeg vil ha epidural, vannet går, jeg får en ny ri med trykketrang og babyen kommer ut. De legger henne på brystet mitt og jeg er helt i sjokk.
Pappaen kommer inn litt senere og er like i sjokk som meg.
Det tok under 5 min fra jeg møtte jordmor ved heisen til babyen var ute kl 14.05.
Jeg ønsket egentlig all mulig smertelindring, det sto med store bokstaver øverst i fødebrevet som ingen rakk å lese. Det at jeg greide å være hjemme alene under hele fødselen frem til de siste 30 minuttene forteller meg at oppusten og avslappingsteknikkene var god nok smertelindring.
Jeg er så takknemlig for denne erfaringen og at jeg kunne få en positiv fødsel etter den fødselen jeg hadde for 2,5 år siden. Eneste dumme er at faren ikke rakk det.
Men! For en opplevelse! Jeg fikk kjenne på instinkter og urkvinnen i denne fødselen.
Tusen takk!"
Hvis du også har lyst til å forderede deg til fødsel sånn som Silje Marie bør du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset!