Siljes positive fødselshistorie: "Jeg fylte hodet med gode tanker om kroppen og fødsel"

Førstegangsfødende Silje forteller at "den indre roen" hun hadde kom fra "kunnskapen om fødsel og tryggheten på at kroppen visste hva den skulle".

Her er hennes positive fødselshistorie.


"Mannen min forteller alle versene til Terje Vigen til den lille i magen.


Ho responderer godt til lyden av stemmen hans, og er meget aktiv. Kynnerne tar seg opp i 23 tiden.


Kan det være rier?


Jeg slår tanken fra meg og legger meg. Plutselig kjenner jeg at jeg må brått tisse, og jeg klarer ikke helt holde igjen.


«Jeg lurer på om vannet gikk litt!» roper jeg fra badet mens jeg ler.


Mannen spretter opp av senga, og begynner å ordne de siste tingene til fødebagen mens jeg ringer føden.


Vi blir enige om at jeg venter hjemme til riene kommer med 5 min mellomrom.


Klokken 04, 3.september, så er riene så tette at vi hiver oss i bilen.


Vi stresser ikke. Stopper til og med for å fylle diesel.


Jeg går inn til undersøkelse alene. Her kunne visst mannen vært med, men jeg trodde han måtte vente til fødsel var lengre på vei.


En hyggelig jordmor undersøkte meg og jeg hadde 2 cm og det ble utført en CTG.


Første rien etter jeg har tilkoblet kom, og denne var et helt annet kaliber enn hva de andre hadde vært.


Jordmor kom inn i rommet, og studerte hjerterytmen til babyen veldig.


Den hadde visst hatt en fall under rien. Hun fikk en annen til å komme inn og undersøke at ikke navlestrengen var i veien.


Hun forklarte meg at dette ikke trengte å være noe alvorlig, men at de ville følge meg opp.


Jeg ringte mannen, og han fikk komme inn og vi ble flyttet til «venterommet».


Riene kom tettere og kraftigere.


Jeg jobbet godt med pusten mens jeg satt på en yogaball.


Her var jeg i min egen lille boble.


Var faktisk så vekke at jeg duppet av mellom riene, og mannen min måtte holde meg så jeg ikke datt av ballen.


Plutselig kom en endring i riene og de satt seg mer i ryggen min.


Ikke bare ble de kraftigere, men ryggen min spente seg og fortsatte å spenne seg etter riene var ferdig.


Jeg følte at jeg ikke fikk noen pauser, og at det begynte å gå utover roen og pusten min.


Så til tross for 3 cm åpning så ble jeg flyttet til fødestuen slik at jeg kunne prøve lystgass.


På dette tidspunktet begynte jeg å kaste opp av krampene i ryggen.


Lystgassen fungerte ikke, og akupunktur fungerte ikke.


Jeg, som egentlig ville prøve uten epidural, bestemte meg kjapt for at det var tiden til tross for at jeg ikke var i aktiv fødsel enda.


Jeg trengte hvile rett og slett. Klokken var nå 11 på morraen.


Jeg fikk epidural og kunne nå gå tilbake til å jobbe med riene ved bruk av pusten.


Til slutt så kjente jeg nesten ikke riene og jeg kunne hvile litt ordentlig og få i meg mat.


Jeg brukte største del av dagen oppe på to bein, med det ene beinet stilt opp på en krakk mens jeg gynget bekkenet.


Ting gikk langsomt og åpningen ble ikke større.


Klokken 1645 hadde jeg 5 cm og ble satt på drypp.


Den lille i magen likte ikke dette, og hun hadde et fall hver gang jeg hadde en rie, så dryppet kunne ikke økes og jeg måtte overvåkes.


7 timer senere hadde jeg 6 cm åpning.


Kroppen hadde altså brukt 7 timer på en cm, og vi var bikket midnatt.


Jeg fikk siste sprøyte med epidural og sovnet.


Etter 3 timer ble jeg våknet for undersøkelse, og til alle sin glede så var jeg nå 9 cm, men hodet var ikke på vei ned.


Lege fulgte tett med og ville nå utføre en ultralyd siden rytmen hennes fortsatt falt ved hver rie.


Det viste seg at den lille jenta vår var en stjernekikker, noe som kunne påvirke at det tok tid for henne å komme seg nedover.


Klokken 0615 hadde jeg endelig 10 cm åpning, men ho lå fortsatt høyt.


Nå fikk jeg plutselig tidspress på meg.


3 timer fikk jeg før jeg fikk beskjed om at jeg ble nødt til å presse uansett.


Disse tre timene ble brukt på ryggen, til tross for alt jeg hadde lest tidligere og alt jordmødrene anbefalte, for den lille jenta vår hadde det best da jeg lå nede.


Rommet fylte seg opp med leger, barnepleier, jordmødre og diverse for det var nå tid for å trykke.


Ho lå enda ganske høyt, men hadde flyttet seg litt ned og lå å presset på riene.


0915 begynte jeg å presse på veldig lite effektive rier med 7 min mellomrom og uten trykkettrang.


Jeg hadde en time, og hvis ikke dette gikk så ble det keisersnitt.


Jeg jobbet med det lille jeg hadde, og med hjelp av vakuum på to rier så kom den lille jenta vår med 1 min til gode!

På ca 36 timer så hadde jeg fått rundt 4 timer søvn, men til tross for at jeg egentlig var helt utkjørt så fikk jeg masse tilbakemeldinger på at jeg jobbet godt med pusten, var overraskende positiv og veldig klar.


Jeg fylte hodet med gode tanker om kroppen og fødsel.


Dette er uten tvil noe jeg kan takke kurset for.


Jeg brukte ikke nødvendigvis lydfilene og tekstene slik jeg kunne ha gjort, men den indre roen jeg hadde kom fra kunnskapen om fødsel og tryggheten på at kroppen visste hva den skulle som jeg har fått ved bruk av kurset.

Og så må jeg rose mannen min som har tatt hele kurset med meg, og som brukte det han hadde lært for å hjelpe meg igjennom fødselen på en heroisk og rolig måte!


Så tusen takk for alt du har gitt oss gjennom kurset ditt!"


Tusen takk til Silje som ville dele sin positive fødselshistorie!


Vil du forberede deg til fødselen på samme måte som Silje? Sjekk ut vårt fødselsforberedende kurs som hjelper deg til å føle deg trygg og rolig under fødselen.

Hvordan kan jeg hjelpe deg med din fødselsforberedelse? Send meg en melding her!

  • Instagram
  • Facebook
  • Twitter
  • Pinterest Social Icon

info@positivfodsel.no

+47 46 52 25 35

© 2020 Positiv Fødsel