Sigrids fødsel startet mye tidligere enn forventet. Hun fikk påvist gruppe B streptokokker tidlig i svangerskapet, så da vannet gikk seks uker før termin ville sykehuset hun skulle komme inn.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Min fødsel ble ikke som jeg så for meg i det hele tatt, da vår lille frøken bestemte seg for å komme seks uker før tiden.
Derfor hadde vi bare gått gjennom del 1 og del 2 av kurset, men allikevel følte jeg at jeg hadde mange verktøy jeg fikk tatt i bruk under fødselen!
Vannet mitt gikk spontant 00.30 på natten.
På grunn av påvist GBS tidligere i svangerskapet ville sykehuset at jeg skulle komme inn med en gang for å få antobiotika og litt ekstra overvåkning.
Vi visste at det ikke kom til å skje noe med det første (og vi hadde heller ikke tatt med oss noen ting som helst, vi hadde jo seks uker igjen på å forberede oss) så mannen kjørte hjem igjen og sov noen timer før han kom tilbake.
Jeg hadde ikke med noe fødebrev, da dette kun var halvferdig. Derfor informerte jeg jordmødrene muntlig og opplevde at de tok meg på alvor og prøvde å oppfylle ønskene mine.
Ett av de viktigste punktene for meg var at jeg ville ha så mye informasjon som mulig og at jeg gjerne ville være med å ta så mange av valgene som mulig.
Det skjedde veldig lite i løpet av formiddagen.
Jeg hadde litt småmurringer og kun 3 cm åpning. Pga. GBSen satte de meg på drypp kl. 12 slik at det skulle bli litt fremgang. Klokken 13 var det fortsatt bare 3 cm åpning, men riene tok seg veldig plutselig opp i 13.30 tiden.
Kl.14 fikk jeg epidural, noe jeg sa fra start at jeg gjerne ønsket. Epiduralen fikk aldri tid til å virke helt, for allerede kl. 14.45 hadde jeg full åpning.
Frøkna var ikke helt nede i bekkenet enda, så det var ikke helt tid for å begynne å presse.
På dette tidspunktet fikk jeg stå på hender og knær, og bevegede meg i takt med riene.
Kroppen jobbet hardt, men det lille jeg hadde tatt av kurset hjalp meg mye.
Jeg pustet meg godt gjennom riene. Inn nesen og ut munnen. Jeg konsentrerte meg om å trekke pusten dypt inn og det hjalp veldig å telle pustene.
På de mest intense riene fikk jeg litt følelsen av å miste kontrollen, men mannen min var da klar ved siden av meg og holdt på meg og viste at han var der.
Hjemme hadde jeg for ett par uker siden skrevet ned positive affirmasjoner og hengt opp rundt i hele huset.
Først hadde jeg null tro på at det skulle hjelpe på noe som helst, men under riene og de mest intense smertene siterte jeg disse affirmasjonene til meg selv!
Det hjalp kjempemye og det gav meg ekstra energi og trygghet til å klare de neste bølgene.
Jeg er overrasket over hvor mye trygghet de gav og hvor mye jeg stolte på meg selv og kroppen min.
Ca. 16.30 var hun langt nok nede i bekkenet og jeg la meg tilbake på rygg.
Klokken 16.39 fikk jeg begynne å presse og tre pressrier senere var hun ute, kl. 16.48!
De hadde forberedt oss på at mest sannsynlig tok de henne med seg til nyfødtintensiven ganske kjapt, men hun var veldig fin i formen så jeg fikk henne rett på brystet og sen avnavling (akkurat slik jeg ønsket).
Både under og etter fødselen fikk jeg uendelig mye skryt over hvor god jobb jeg hadde gjort.
Jeg hadde forholdt meg helt rolig, jeg pustet meg kjempegodt gjennom bølgene, jeg klarte å slappe godt av mellom slagene og jeg følte meg trygg.
De sa det så ut som om jeg hadde gjort dette fem ganger før!
I dagene etter fødselen kom flere jordmødre innom for å si at de hadde hørt om den fine fødselen min.
Så jeg vil bare takke for et kjempegodt kurs og for tryggheten det ga både partneren min og meg.
Selv om vi bare fikk gått gjennom halve kurset følte jeg at vi fikk godt utbytte av det!"
Vil du også forberede deg til fødsel sånn som Sigrid? Da må du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset.