Selv om førstegangsfødende Sandra ønsket en vannfødsel på Storken og ikke en setefødsel på Føde 1, så fikk hun likevel en positiv fødselsopplevelse.
Her er hennes fødselshistorie:
"Jeg har alltid gruet meg til en eventuell fødsel, og hørt så mange skrekkhistorier. Faktisk aldri fått hørt en positiv fødselshistorie fra noen jeg kjenner.
Så med dette i bakhode, og det faktum at jeg alltid har ønsket å prøve å føde uten epidural valgte jeg å ta Line sitt kurs. Noe jeg er uendelig glad for at jeg gjorde.
I november fikk jeg vite at lille mini lå i seteleie, med termin i romjulen.
Vi klarte ikke å snu han, og jeg bestemte meg for å prøve å føde vaginalt. Jeg satt meg godt inn i setefødsler, fikk god oppfølging på Haukeland, og følte meg 99% sikker i valget om å ikke velge et planlagt keisersnitt.
Var selvsagt skuffet over at dette ble en såkalt «risikofødsel», og alt det skulle innebære.
5 januar gikk vannet.
Jeg hadde kjent på litt «andre» ting siden 2. juledag, men ble like skuffet hver gang da det endte i ingenting.
Vi reiste så inn på KK, og riene begynte å gjøre seg merkbare. 3 cm bare timen etter at vannet gikk. Lille mini som egentlig lå i såkalt perfekt seteleie, snudde begge beina ned.
Dette gjorde at riene ble uendelig vonde, og alt jeg hadde lært på kurset til Line gikk rett ut vinduet. Da jeg til slutt fikk en epidural som faktisk virket kunne jeg resette hode og begynne å jobbe med riene.
Jeg var fast bestemt på å prøve å unngå et keisersnitt, men visste at det var en økt sjanse for at det ville ende i akkurat det.
Til slutt (18 timer etter vannet gikk) fikk jeg beskjed om at jeg måtte begynne å presse, selv uten pressrier. Vi fikk god informasjon om hva som skulle skje. Gikk gjennom hvordan jeg skulle presse.
Det var ikke av typen å puste, men typen bein i beinholder, pust inn og PRESS! Legene gikk gjennom at dette kunne ende i hastesnitt og at ting kunne ende opp i å virke litt kaotisk (for vår del).
Men de betrygget oss hele veien på at dette kunne de! Sliten og litt redd begynte pressingen.
Og frykten forsvant med en gang.
Hode var på, og lille mini skulle komme ut vaginalt! Med litt armer og bein, og mye personal kom lille mini til verden. Med bittelitt starthjelp fra legeteamet fikk jeg en frisk og fin gutt på magen 6 januar. Jeg er overbevist om at kurset til Line gjorde at jeg følte jeg kunne klare å gjennomføre en vaginal setefødsel.
Eller i hvert fall å prøve! Jeg gikk totalt i kjelleren når jeg først fikk beskjeden, men jeg tenkte positivt (nesten) hele veien og gjorde meg klar for det som skulle komme, og alt det som eventuelt skulle komme.
I ettertid sa legen til meg at hun i utgangspunktet trodde dette kom til å ende i snitt, og var mektig imponert over pressingen jeg gjorde som førstegangsfødende!
Dette kurset har vært helt fantastisk. Selv om min «perfekte» fødsel skulle være i vann på storken, og ikke i en seng på føde 1, så hadde jeg en positiv fødselsopplevelse.
Har hatt god oppfølging av Haukeland, og da min fødsel var en litt skummel førstegangs fødsel så hadde jeg uten tvil gjort det hele en gang til.
Jeg hadde kunnskap og tillit. Jeg hadde troen på meg selv om de som skulle hjelpe oss."
Tusen takk til Sandra som ville dele sin positive setefødselshistorie! Les mer om vårt fødselsforberedende nettkurs.