Da fødselen begynte, ante ikke førstegangsfødende Ingvild at babyen lå i seteleie - med en fot først. Men det gikk kjempefint. "Jeg sitter igjen med en helt utrolig fødselsopplevelse," forteller Ingvild.
"For en uke siden fødte jeg, 5 dager før termin. Vannet gikk kl 15.30 ca, og omtrent samtidig så kjente jeg de første riene begynne.
Pga litt grønt fostervann så dro jeg inn på kontroll med en gang, og godt var det. For kl 17 lå jeg på undersøkelsesrommet med 4 rier på 10 min.
Mannen min hadde allerede da fått komme inn, og det bar rett på fødestue.
Heldigvis hadde vi pakket med alt!
Mannen min satte opp lys og musikk, og jeg hadde veldig fort mer enn nok med å puste meg gjennom riene.
Jeg satt på pilatesball og stod om hverandre, og brukte varmepute på korsryggen (spesialsydd av svigermor med stropper så jeg kunne knyte den fast så den holdt seg på selv om jeg beveget meg) og mannen min masserte megkontinuerlig på korsryggen.
Riene fortsatte i samme tempo eller raskere, så det ble en utrolig intens fødsel med veldig lite pauser mellom riene.
Jeg hadde omtrent ikke latensfase, og ved undersøkelse en eller annen gang kom overraskelsen.
Jenta vår lå i seteleie. Med en fot først.
Så da var det ekstra undersøkelser og vurdering av legene om hvordan fødselen skulle gå frem.
Jeg klarte likevel å være rolig, og siterte Leif, treneren til Karsten Warholm: 'Du må bare spille med de kortene du har fått".
Heldigvis var jenta vår liten, og jeg kunne få føde vaginalt.
Selv uten å ta røngten av bekkenet mitt - de var redde for at jeg skulle ende med å føde i røngtenmaskinen da det gikk så fort fremover.
Jeg hadde vært tydelig på at jeg ikke ønsket epidural, og da legen tok opp epidural så jeg jordmor riste på hode å svarte omtrent for meg at jeg ikke ønsket det.
Jeg spurte om hva grunnen til at de anbefalte det ved seteleie, og de sa at pressingen kunne være vondere.
Jeg svarte at jeg synes riene var overkommelige og ville prøve uten, og husker jeg tenkte kommer jeg til å angre på dette?
Vi avtalte i stedet lokalbedøvelse ved pressingen. Men jeg fortsatte bare jobbingen med å puste, og stod i senge på knærne med hode ned i puta.
Jeg var oppreist under hele fødselen, var kun på rygg da jeg måtte for undersøkelser. Og ville opp igjen med en gang.
Jordmor kommenterte at jeg var så sterk - som og var en av affirmasjonene mine.
Jeg har veldig lite peil på når ting skjedde underveis, men riene gikk over i pressrier, og fikk beskjed om å prøve å ikke presse, for å øke sjansen fir at armene kom før hodet.
Innimellom var det masse helsepersonell inne, 6stykker tror jeg, og pressriene mine var litt svake så fikk oxytocindrypp.
Og jeg fikk beskjed om å presse så mye jeg ville og orket, også utenfor riene. Så fikk jenta vår det plutselig dårlig, og jeg måtte over på rygg og legen måtte hjelpe henne ut med hendene.
Hun kom med en hånd bak hodet.
Også var hun plutselig ute kl 21.59. Og jeg fikk endelig hvile.
Siden hun ikke hadde det bra de siste minuttene ble hun rushet ut av fødestuen for å få litt ekstra starthjelp.
Og jeg var likevel utrolig rolig.
Legene og jordmor var så flinke til å informere underveis, at jeg var litt forberedt på at det kunne skje. Og jordmor som var igjen var helt rolig, og forklarte hva de var obs på.
Etter 5 min hentet de mannen min, og jeg fikk jenta vår på brystet mitt etter 10 min.
Jeg har aldri følt meg så rå og sterk før.
Og jordmor virket imponert og sa hun skulle trodd jeg hadde født et par ganger før. Flere som var inne kommenterte på musikken som var så fin og rolig.
Og en eller annen hadde vært så overrasket over at jeg ikke hadde epidural. Det var utrolig intenst og slitsomt, og vondt, men jet ville aldri kalt det smertefullt.
Jeg sa etter fødsel da de satte akupunkturnål i tåa mi for å hjelpe morkaka ut at jeg synes det var verre enn fødselen.
Og mannen min, som hadde grua seg til fødsel, var en klippe underveis!
Jeg var ikke redd for å føde, men har vært urolig redd for hvordan helsepersonell ville oppføre seg.
Gjennom graviditeten har jeg gått fra å ikke tenke på fødselen, til å ha tenkt gjennom en rekke ulike scenarioer og hva som ville være viktig for meg.
Og den siste tiden har jeg forsøkt å nullstille meg til å klare å håndtere fødselen, uansett hvordan den skulle bli.
Og seteleie er vel et at av de scenariene jeg ikke var forberedt på. Og heldigvis ble jeg møtt av utrolig dyktig helsepersonell hele veien, og jeg følte meg trygg, ivaretatt og at mine ønsker ble respektert så langt det var mulig.
Begge legene og jordmor som var tilstede kom i løpet av de neste to døgnene innom for å høre hvordan det gikk med oss og for å snakke om fødselen med oss.
Jeg er helt sikker på at jeg har gjort noe utrolig lurt i å forberede meg så godt på fødselen - gjennom kurset ditt, at mannen min og har blitt inkludert i å vite mer om fødsel og mine ønsker.
At jeg aktivt har prøvd å finne måter å trigge avslapning på, og har kunnet fokusere på konkrete ting under fødselen - pust og avslapning.
Jeg tok og skrittet videre og benyttet meg av fødselsyoga og aktivt ha øvd på hvor mange rolige pust vil det være på et minutt med rier.
Jeg hadde og satt meg grundig inn i mine rettigheter, som igjen har ført til at jeg aktivt har forhold meg til helsevesenet og blitt tatt på alvor, gjennom fødselsforberedende samtale med fødeklinikken og gjennom fødebrevet mitt.
Jeg sitter igjen med en helt utrolig fødselsopplevelse.
Jeg er så stolt over både det jeg og mannen fikk til, vi var et superteam under fødselen - også etterpå. Og dette ble lagt merke til!
Tusen tusen takk for dine bidrag i det som for meg har vært en lang mental prosess, og som endte med verdens beste lille Tiril.
Som dessverre har hatt noen fysiske utfordringer den første uken av livet sitt, men forhåpentligvis ikke noe som vil gi henne noen varige problemer.
PS. Stemningsbelysning og høytaler er og gull på barsel!"
Tusen takk til Ingvild som ville dele sin positive fødselshistorie!
Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Ingvild? Da må du sjekke ut det fødselsforberedende kurset!
コメント