Oda hadde allerede to fødsler bak seg og følte hun mestret det å føde, men likevel opplvede hun en del bekymringer og vonde følelser. Hun bestemte seg for å gjøre noe med det og meldte seg på hypnobirthing-kurs.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Først og fremst, takk for et fint kurs som førte til en fin fødselsopplevelse!
Onsdag, 04.01., kl 04.01, ble Øyvind født. En gjennomsnittlig gutt på alle måter, bortsett fra at han er helt enestående og fantastisk!
Jeg kjøpte kurset i september etter å ha vært litt i tvil om jeg trengte det, for jeg har to kjempefine fødsler i bagasjen og før jeg begynte å ta kurset mente jeg på et vis at jeg var «utlært» og digga å føde.
Jeg har fulgt Instagramkontoen din siden forrige svangerskap, og brukte positive affirmasjoner da jeg fødte Elsa i 2021. Men i dette svangerskapet hadde jeg en del bekymringer rundt selve svangerskapet og jeg opplevde at jeg var mye anspent i kroppen og følte en del på vonde følelser og var derfor redd for å utvikle depresjon både i svangerskapet og etter, derfor valgte jeg kurset for å forebygge tankemønsteret. Og det er jeg glad for!
Kurset har hjulpet meg vanvittig til å klare å slappe av.
Noe som ikke har vært en selvfølge for meg, særlig etter at jeg ble mor har jeg hatt vanskelig for å finne «av-knappen».
Tilbake til fødselen- riene startet utover ettermiddagen tirsdag og bygget seg sakte opp utover kvelden. De gjorde ikke veldig vondt, men de satt i korsryggen og bølget seg av gårde, mer enn kynnerne jeg hadde kjent de siste ukene.
Vi la oss rundt kl 23, og for å roe meg ned litt hørte jeg på en lydfil. Da kicka oxytocinet inn og fra 23-24 bygget riene seg mer opp og kom hvert tiende minutt. Vi hoppet i bilen og kjørte halvtimes strekken til føden.
Jeg valgte å ta kurset alene og fortalte mannen i korte trekk hva slags støtte jeg ønsket under fødselen, og han stilte opp med å stryke og komme med fine, positive ord mens riene bølget over meg.
Etter målinger og diverse ble det konstatert 6 cm åpning kl 2.
Jeg fikk komme i badekar, og det var godt med rier som kom jevnt og trutt. Jeg pustet meg gjennom, og mellom riene snakket jeg med mannen om minner fra jula og vi så på bilder av jentene fra turer om sommeren, en god og rolig atmosfære.
Ettersom riene bygde seg opp ba jeg om litt musikk og valgte Wagners «Lohengrin» preluden til første akt. Flere ganger bygget musikken seg opp samtidig med en rie, artig saker.
Pressriene kom plutselig og etter en stund ringte jeg på jordmor som kom og sjekket meg.
Da var hodet i åpningen- og en kort stund etter hadde jeg plutselig den varme, fine gutten på brystet! Jordmor utbrøt «Og SLIK skal en fødsel være!» Jeg følte meg som tidenes fødemaskin! Ikke en eneste rift og lite blødning!
Etter fødselen har jeg brukt «Nye mammaer» lydfilene for å senke skulderne.
Det var en stor overgang å komme hjem, til to små barn, og å kjenne på at jeg bare ville være med den nyfødte har vært en vanskelig følelse. Samtidig som kroppen, på tross av en «lett» fødsel, har vært totalt nedbrutt.
Brystspreng og barselfeber og uvant sovemønster tar på kroppen og sinnet, og da har det vært godt å finne «av-knappen» og fått masse hvile sammen med han lille.
Så, igjen, tusen takk for et supert kurs!"
Hvis du også har lyst til å forderede deg til fødsel sånn som Oda bør du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset!
Comments