Førstegangsfødende Marita og samboeren er vant til å ta ting som det kommer, men visste at det var lurt å forberede seg på fødsel. Kombinasjonen gode forberedelser og evnen til å være rolig når ting ikke helt går som man håper, gjorde at Marita fikk en god opplevelse selv når vannet gikk og riene uteble.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg vil fortelle om da Vega kom til verden, fordi jeg setter så mye pris på det du har lært oss!
Jeg og barnefar hadde sett nesten hele Positiv fødsel-kurset sammen, og jeg leste også boken. Jeg fokuserte på å lære pusteteknikker og på at oksytocin, intuisjon og tyngdekraft er gode venner under fødsel.
I tillegg følte jeg meg godt forberedt og nysgjerrig på hva jeg hadde i vente siden jeg av kurset lærte hvordan kroppen selv føder, noe jeg (utrolig nok!) visste svært lite om før jeg ble gravid og som er lite i fokus hos folk jeg møter som ikke er helt inne i den fantastiske hypnobirthing-verden!
Jeg hadde skrevet fødebrev og «instruksjoner» til samboer som vi hadde lest gjennom.
Forestillingen min hadde lenge vært fødsel i badekar, med lystgass hvis jeg på tidspunktet ønsket det. Men vi var også innstilt på at noe annet kunne skje.
Vi er begge avslappede folk som tar livet som det kommer, men jeg er sikker på at særlig kunnskap om de overnevnte tingene gjorde fødselen til en 10/10 opplevelse!
Onsdag 4. mai gikk vannet mitt.
En halvtime før vannet gikk snakket jeg høyt til magen og sa til beibi at hun faktisk var helt klar til å komme ut nå. Og det var hun visst!
Jeg hadde ikke satt meg inn i hva som skjer når vannet går uten rier som starter, for det var ingen andre tegn til fødsel enn vannavgang.
Etter at vi hadde spist en sen middag, googlet litt og var blitt ganske sikker på at det var fostervann som skvettet ut litt og litt, ringte vi til fødeavdelingen.
Vi var spente i kroppen, litt som før en ferie hvor du må stå opp midt på natten for å reise til flyplassen, bare at dette selvfølgelig var hakket mer spennende.
Sykehuset ba meg ringe neste morgen dersom ingenting skjedde i løpet av natten. Vannet fortsatte å renne natten gjennom, men jeg merket ikke noe mer.
Torsdag morgen ringte vi føden igjen og ble bedt inn på en sjekk.
Alt sto bra til med meg og beibi, og vi skulle komme tilbake fredag morgen hvis ikke fødselen startet innen det. Da skulle jeg settes i gang pga. infeksjonsfare. Vi håpte og håpte på at rier skulle starte, men den gang ei.
Vi hadde hele tiden en «vi tar det som det kommer»-holdning og fokuserte på å kose oss og være spente. Fredag morgen var det derfor ganske deilig å kjøre rolig til sykehuset i visshet om at noe mer skulle skje!
På Kalnes fikk vi lang omvisning, før åpning ble sjekket (1cm) og ballong ble satt inn for å modne mer. Jeg fikk vite at jeg ikke kunne føde i vann pga infeksjonsfare når det var lenge siden vannavgang og syns det var greit.
Jeg fikk ganske kraftige «menssmerter» i et par timer med ballongen, da brukte jeg pusteteknikker fra kurset og klemte samboer mye. Dette ga seg ganske fort. Vi gikk også en god tur i skogen utenfor sykehuset da smertene hadde gitt seg.
Jordmor mente jeg ikke hadde hatt modningsrier, da disse i følge henne var mye vondere enn det jeg hadde kjent. På kvelden falt likevel ballongen ut og jeg hadde ytterligere åpning, så det hadde vært modning!
Jeg var forespeilet at det kunne ta flere dager før fødsel ved igangsetting, så jeg gjorde meg klar til flere runder med modningspiller dagen etterpå, men hadde egentlig et lite håp om at kroppen skulle ordne opp selv. Ingenting merkbart skjede gjennom natten.
Jeg fikk én pille neste morgen og pustet meg igjen gjennom ganske like «menssmerter» som dagen før.
Fire timer senere ble åpning sjekket og jeg var til alles overraskelse klar til å gå inn på fødestuen!
Jeg fikk litt modningsakupunktur før jeg gikk inn og hadde da ganske jevne rier. Jeg pustet meg fint gjennom og brukte først prekestol, før jeg startet å sitte på en pilatesball og lene meg mot sengen.
Samboer trykket meg på hoftene, koste med meg i håret og ga meg drikke underveis. Jeg hadde ingen formening om tid som hadde gått, men følte etter en stund ting ble litt mer intenst. Jeg spurte om lystgass og allerede ved første pust kjente jeg at kroppen presset/trykketrang.
Jeg satt en stund på ballen før jeg la meg på siden i sengen, hvor kroppen jobbet godt videre. Jeg prøvde å bruke nedoverpust fra kurset. Ikke lenge etter jeg hadde lagt meg i sengen ba jordmor meg legge fra meg lystgassen, da det nærmet seg beibis ankomst.
Jeg presset i ca 30 minutter og så var hun ute i verden og på brystet mitt.
Fødselen hadde gått som en drøm syns både samboer, jeg og jordmødrene. Det var nok litt flaks, men mest av alt gir jeg æren til kroppen min som hadde lært seg å føde, samboer som visste hvordan best å støtte meg og jordmor som virkelig spilte på lag med oss og gav oss det vi trengte.
Fødsel var 7. mai, i uke 39+1; våren var akkurat startet å spire og da vi kjørte hjem med beibi et par dager senere så jeg at trærne var så utrolig grønne og skjønte at livet nå var blitt annerledes og vakkert på en helt ny måte.
Jeg gledet meg allerede da til å føde et nytt barn, husker jeg! Takk for at du lærte meg dette!"
Har du også lyst til å forberede deg til fødsel sånn som Marita? Da må du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset.
Comments