Da Marion var gravid første gang hadde hun så sterk fødselsangst at hun ba om planlagt keisersnitt i uke 6. Med støtte fra jordmor og forberedelser med Positiv Fødsel, fikk hun en kjempefin fødsel uten smertelindring.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Før min første fødsel hadde jeg ekstrem fødselsangst og tryglet om planlagt keisersnitt allerede fra graviduke 6.
Jeg fikk oppfølging av en fantastisk jordmor som ga meg troen på min egen fødeevne, i tillegg til at jeg tok Positiv Fødsel-kurset.
Min første fødsel var en superfin opplevelse uten komplikasjoner og smertestillende, men det var vondt.
Da jeg ble gravid med lillebror tok jeg kurset på nytt.
Det hjalp meg veldig til å beholde roen gjennom graviditeten og lydfilene hjalp meg til å sovne.
Da fødselen nærmet seg følte jeg meg så klar og mentalt forberedt.
I 1-2 uker før fødsel hadde jeg murringer og falske forhåpninger nesten hver kveld.
Jeg brukte yogaball for å gjøre god plass i bekkenet og jobbet med pusteøvelsene hver gang murringene kom.
4 dager før termin sitter jeg på yogaball og ser på livesending med jordmor Cathrine, inne på positiv fødsel-gruppa.
Plutselig kjenner jeg første rie komme.
I løpet av de neste 15 minuttene har jeg 4-5 rier og jeg gir beskjed til barnevakt at de må komme nå. Selv om de kom raskt ante ingen av oss hvor mye det egentlig hastet.
Klokken 2100 ringer jeg føden for å fortelle at fødselen er i gang.
Men siden riene startet for 15 minutter siden regnet jeg ikke med å få komme inn.
Jordmor på telefon sier at det er mange som er på vei inn nå og spør om jeg kan vente en time.
Dette burde vel ha stresset meg, siden jeg på forhånd var redd for å møte en stresset fødeavdeling midt i ferieavvikling og august, men med lydfiler på øret og god kontroll på pusten greide jeg å ikke la meg påvirke.
Jordmor sa at om jeg ikke greier å vente må jeg bare komme.
Jeg prøvde å gå i dusjen for å sjekke om riene dabbet av.
Men de tok seg opp og jeg hadde max 1 minutt pause mellom riene.
Da kom barnevakta og jeg følte meg ikke trygg hjemme lenger så vi kjørte.
I bilen på vei til sykehuset hørte jeg på avspenningsfiler og fokuserte på hvor jeg ikke hadde vondt.
Sa til meg selv "ikke vondt i foten, ikke vondt i hodet, ikke vondt i hendene" osv og fikk flyttet fokuset bort fra smertene.
Kl. 22:00 kom vi frem til sykehuset.
Jeg ble tilbudt rullestol to ganger på vei opp, men jeg ristet på hodet fordi bevegelse er bra for babyens rotasjon.
Mellom hver rie gikk jeg så fort jeg kunne og da riene kom måtte jeg stå i ro.
Oppe på fødeavdelingen ble jeg møtt av samme jordmor som på min første fødsel.
Jeg kjente en umiddelbar lettelse og trygghet!
Hun skjønte med én gang at det ikke var vits i å gå via undersøkelsesrommet, så vi fikk gå direkte på fødestue.
Selv om det var travelt og så vidt et ledig rom der, fikk jordmor meg til å føle meg som den eneste der.
Hun husket mine ønsker fra sist og trengte ikke lese fødebrevet mitt en gang.
Hun spurte om hun kunne få undersøke meg vaginalt og jeg gledet meg til å finne ut hvor langt jeg var på vei.
En helt fantastisk følelse var det å høre at jeg var 7-8 cm!
Jeg reiste meg opp, sto ved siden av sengen med det ene kneet oppi madrassen mens jeg hang rundt samboer.
Hele tiden med lydfilen "positive affirmasjoner" på øret.
Etter bare noen minutter får jeg pressetrang og legger meg ned på siden i sengen for å stoppe opp tyngdekraften.
Jeg skjønner ingenting når jeg må presse på 7-8 cm, så jordmor sjekker meg igjen.
Da sier hun at jeg bare kan slippe opp og presse det jeg ønsker, for her er det full åpning!
Jeg puster pressriene nedover og ut mens jeg hvisker positive ting til meg selv.
Samboer sier "snart i mål, snart ferdig" på repeat.
Kl 22:38, 38 minutter etter vi ankom, blir lillebror født helt perfekt.
Med lyset av, kun samboer, jordmor og barnepleier i rommet.
Jeg tenkte aldri på fødselen som smertefull.
Mens første fødsel var det vondeste jeg har opplevd, var dette bare kraftfullt.
Helt utrolig!"
Hvis du også har lyst til å forberede deg til fødsel sånn som Marion, kan melde deg på kurset her!
Comments