Selv om Mari synes hypnofødsel virket rart og alternativt i starten, ble hun fort nysgjerrig og trygg - og endte opp med en fantastisk fødselsopplevelse.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Når lillesøster hadde bestemt seg for å melde sin ankomst, kom hun i rakettfart på selveste termindagen. 4010 gram og 51 cm.
Det forløp seg slik:
Slimproppen gikk over fire uker (!), i motsetning til sist - da den gikk i sin helhet kvelden før fødsel. Ventetiden var derfor lang - siden vi trodde det ble fødsel hver dag...
Men - på termindagen våknet jeg at et tak i mage/rygg kl 07:45.
Da jeg våknet skikkelig var jeg usikker på om det var en drøm eller hva - men et kvarter senere (08:00) kom det et nytt tak.
Ingen drøm, med andre ord.
Så kom det et 08:13. Jeg ringte Føden, og spurte om å få en kontroll - da jeg mistenkte at jeg lakk litt fostervann.
Jeg fikk time 10:00. Så startet takene plutselig å komme med 5,4,3 (2) minutters mellomrom.
Det var fortsatt ikke så veldig vondt - og jeg klarte fint å puste meg gjennom. Jeg ba mannen bære ut baggen og fikk mormor til å komme for å hente toåringen.
Fortsatt var jeg usikker på om det var i gang - jeg hadde jo venter i fire uker, så tror nesten jeg hadde innfunnet meg med at det ikke kom noen baby.
Vi reiste mot sykehuset (20 min tur), og vi satt en hypnobirthing playlist fra spotify på full guffe.
Jeg hadde hørt mye på denne musikklista i tillegg til å høre på avspenningsfilene hver kveld ved innsovning.
Det funket - og jeg holdt meg helt rolig og avslappet i bilen.
På føden var det busy - men en jordmor kom til avtalt tid og sa vi først kunne ta en CTG.
På dette tidspunktet (10:05) sa jeg at jeg tror vi er i gang, og at det er rier jeg kjenner. Hun hadde nok sett det før jeg innså det selv.
CTG gikk fint - og riene tok seg litt opp, men fortsatt enkelt å puste meg gjennom de med oppoverpust og soloppgang-visualisering.
En drøy halvtime senere (11:40-isj) spurte jordmor om hun skulle sjekke om vannet hadde gått.
Det ville jeg gjerne.
Hun sjekket og sa at hun kjente en spent vannpose - så vannet hadde ikke gått. Hun kjente 2-3 cm åpning, og tøyde litt.
Det var litt ubehagelig og litt vondt synes jeg - men jeg ville gjerne ha fortgang i sakene.
Vi kunne velge om vi ble der eller gikk/kjørte en tur - og heldigvis ble vi værende på det poliklinikk-midlertidige rommet.
For når mannen da - like før 11 - gikk for å hente bagen i bilen, og jordmor gikk ut en tur, ble det fortgang i sakene.
Jeg ringte på jordmor, og hun kom med en gang.
Nå haglet riene på svært tett.
Jeg hadde gode, smertefrie pauser, men riene kom hyppig (1-2 minutters mellomrom kanskje - både for ri og for pause).
Mannen min ga føde/ønskebrevet til jordmor, og hun virket happy for å få konkrete ønsker (så slapp jeg si alt mellom riene).
Et av ønskene var å føde i badekar, og derfor ønsket jeg også klyster i forkant. Jordmor sa ganske raskt (11:15?) at vi burde ta klysteret der og da.
Jeg husker jeg tenkte ‘hæ - skal ikke det tas rett før?’ - og tenkte vi hadde god tid.
Men jeg fulgte anbefalingen og fikk hjelp til å tømme det lille som var i tarmen.
Det må ha vært et syn for guder å se en fødekvinne med hyppige rier og dertil hyppige toalettbesøk samtidig.
Heftig, men fint å få gjort.
Mannen min og jordmor byttet på å stryke meg på ryggen og å motivere meg gjennom hver ri.
Det var virkelig godt og viktig for meg!
Oppoverpusten var godt innarbeidet og funket utmerket.
Like før 12:00 sjekket jordmor meg igjen - og skrøt av effektive rier. Nå hadde jeg 6-7 cm åpning.
Vi gikk inn på fødestuen, der hun hadde tappet i en deilig varmt bad.
Hun tilbød lavendelolje og jeg takket ja til den deilige lille touchen hun ville sette på badet.
Mannen min fant frem elektriske kubbelys og høyttaler, og satte på ‘hypnobirthing playlist’ fra spotify. Fin, instrumental musikk.
Det var deilig å slappe av i de små pausene.
Deilig å kjenne lettheten av kroppen i vannet, og å enklere kunne bevege meg.
Jeg sto på knærne i hver ri, med trygge hender som strøk meg på ryggen.
Riene varierte i styrke, og noen var ganske seige - men da minnet jordmor meg på at vi ‘snart er på toppen av rien, og snart får du en pause’.
Det var gull!
Jeg spurte om lystgass, og fikk dette samtidig som jeg lå i badekaret. Det fungerte godt for meg - og det ble enda lettere å puste kontrollert og dypt.
Etter en liten stund spurte jordmor om jeg kjente litt trykketrang. Jeg sa at jeg kjente litt.
Hun spurte da om jeg kunne snu meg, slik at ryggen min var mot veggen. Jeg skjønte da at vi var nær trykkefasen - men kunne ikke fatte og begripe at det virkelig gikk så fort.
Jeg gjorde som hun sa, og hun sa jeg kunne lytte til kroppen min, og trykke når jeg kjente behov for det.
Vannet gikk under en ri i dette momentet - og selv om vi ikke kunne se det, kjente jeg det tydelig.
Jeg prøvde å trykke litt, men hadde mer enn nok med å ‘ri bølgen’, da riene nå var ganske vonde.
Jeg pustet, kastet en del på hodet og hadde litt vanskelig for å ligge helt i ro med bena fra hverandre.
Jordmor støttet hele tiden, og sa vi snart kom til det punktet vi hadde snakket om (‘ring of fire’, der hodet kroner og jeg kanskje må vente med å presse til hun sier fra).
Jeg tenkte at jeg ikke var sikker på om det er stor nok plass - for det virket tight... selv om dette var mitt andre barn på to år, var barn nr 1 født tre uker før tiden med vakuum - og var i overkant av 3000 gram (og jeg hadde fått estimert 3900 på nr to).
Men så - plutselig - pluppa babyen vår ut i vannet.
Mannen min tok i mot (det hadde vi ikke trodd...) og hun ble lagt opp på brystet mitt av jordmor.
En rolig og bløt baby på fire kg lå plutselig å stirret mot meg rett ved ansiktet mitt.
Klokken var da 13:40.
Morkake kom som en lek, og sting ble sydd effektivt og greit. Så gikk vi til rommet vårt, og la oss på sengen og slappet av.
Babyen ammet liggende umiddelbart (med sterk kontrast til baby nr 1) - og jeg måtte nesten klype meg i armen for å skjønne at det hele gikk så bra og så effektivt.
Jeg er uendelig glad for at jeg tok kurset ditt, Line.
Jeg synes det virket rart og alternativt i starten, men så vokste det på meg - og jeg merket at jeg ble mer nysgjerrig og trygg for hver gang jeg så et videoklipp/hørte en lydfil/leste affirmasjonene.
Det funket for meg - og jeg gir det æren for at jeg nå hadde en helt annen fødsel enn med baby nr 1 sommeren 2018.
Den gang var det spontan vannavgang, rier, epidural og fødsel i seng med vakuum ila 12 timer (og det var også en fin fødsel), mens det denne gangen var rier, badekar og lystgass på under halve tiden.
Tusen hjertelig takk!"
Tusen takk til Mari som ville dele historien sin!
Vil du forberede deg til fødselen som Mari? Da må du sjekke ut vårt fødselsforberedende kurs i hypnofødsel.