Lise hadde et slitsomt svangerskap og ønsket å føde før termin. Hun beskyttet seg selv mot negative historier og kommentarer, hun fokuserte på å ikke være redd. Babyen var klar for å møte verden tre uker før termin og kom mye raskere enn forventet.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg fødte for første gang i sommer, og i forkant av dette gjennomførte jeg online-kurset ditt.
Før selve fødselen var igang hadde jeg tatt med meg det du sa i kurset (eller om det var på Instagram?) om å la andres meninger, erfaringer og kommentarer "fare" og ikke henge seg opp i negative ting.
Jeg styrte unna bilder på SoMe, artikler og nyhetssaker som omhandlet noe negativt ifbm fødsel/nyfødte, og sa til og med ifra til venner dersom de ønsket å dele ting med meg at det kunne jeg heller høre om etter fødsel.
Jeg manifiserte at jeg skulle føde før termin (selvom dette bare er en ca dato), da jeg var så fysisk og psykisk sliten etter et tøft svangerskap. Dette til tross for at man "vet" førstegangsfødende ofte føder etter. Men heldigvis ble det slik at jeg fødte 3 uker før termin og riene startet 08 og babyen var ute 14:00 samme dag.
Jeg hadde også i forkant av fødsel "bestemt meg" for at det ikke skulle gjøre vondt og at jeg skulle puste meg gjennom fødselen. Jeg fokuserte mye på å ikke være redd for å føde og at adrenalin ville blokkere fødselen. Dette hjalp meg både i forkant, men også masse under selve fødselen.
Jeg våknet av hva jeg trodde var kraftige kynnere, som jeg hadde hatt mye av i svangerskapet, men som jeg raskt forstod at var noe annet.
Jeg pleide jo aldri våkne av kynnere! Det ble en regelmessighet i det, og det kom takvis, hvilket også skilte seg fra kynnere. Vi begynte da å ta tiden og ringte sykehuset som antydet at vi hadde goooood tid.
Men ganske raskt kom riene med både 5,3 og 2 minutters mellomrom, og ble kraftigere, så vi gjorde oss klare til å dra kort tid etter. Jeg så for meg riene som en bølge og fokuserte på hvor lenge de varte, eller hvor kort de varte er mer riktig å si, som du snakker om på kurset.
Samboer sa ifra når jeg var halvveis i rien. Dette hjalp skikkelig!! Vi pakket det siste og kjørte til sykehuset. Vi ble vist rett inn på fødestuen med en gang, da jordmor som møtte oss ut ifra å observere meg, mente jeg var i aktiv fødsel. Første sjekk av meg bekrefta det.
Jeg brukte pusten svært aktivt.
I tillegg brukte jeg positive affirmasjoner og, som nevnt, å tenke på riene som en bølge.
Jeg hadde et ønske om å ikke bruke epidural, men takket ja til lystgass. Å puste inn i masken hjalp meg å å huske på pusten.
Jeg stod oppreist i prekestol helt frem til pressriene. Riene var såpass hyppige, på grensen til stormrier, så da var jeg ganske gåen i beina da pressriene kom, i tillegg til at jeg verken fikk i meg mat eller drikke, da jeg var så "okkupert" av riene.
Derfor lå jeg i senga på siden under pressriene, men det føltes veldig godt og riktig.
Og så var babyen ute! Fantastisk!!!
Jeg tenkte med en gang etterpå: jeg vil gjøre det igjen! Dette er det kuleste jeg har opplevd! Fy flate så stolt jeg er av meg selv! Jeg synes det var smertefullt, men samtidig ikke.
Veldig merkelig følelse å tenke tilbake på det, fordi jeg knytter det ikke til smerte i det hele tatt, selvom jeg vet det gjorde vondt. Kanskje det er fordi jeg tok total kontroll over min egen fødsel! Jeg følte meg aldri redd, og jeg tror fødselen ble såpas rask blant annet fordi jeg ikke var redd ett eneste sekund og var full av oksytocin!
Jeg har faktisk en så positiv fødselsopplevelse at jeg tenker på fødselen de gangene jeg ikke får sove. Da forestiller jeg meg hele fødselsforløpet, og tenker på hvordan jeg pustet meg gjennom det, og all oksytocinen jeg skapte for meg selv og babyen min. Og vipps- så sovner jeg!"
Har du også lyst til å forberede deg til fødsel sånn som Lise? Da må du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset.