Førstegangsfødende Line ble satt igang da hun skulle føde sin første datter i London i september 2020, og beskriver fødselen som "helt rått" til tross for at pappaen nesten gikk glipp av fødselen grunnet covidrestriksjoner.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg vil først og fremst takke deg så mye for et helt fantastisk kurs. Jeg hadde utrolig mye fødselsangst før jeg ble med på Positiv Fødsel kurset ditt, spesielt midt oppe i Corona situasjonen, alene uten familie rundt meg, i London, hvor far ikke fikk være med på noen ultralyder/timer.
Kurset ditt forklarte hva som kom til å skje på en veldig "ikke medisinsk" vennlig måte, og at man ikke skulle bli nervøs eller urolig om ting ikke går etter planen, hvilket jeg fikk bruk for!
Så her kommer det:
Uke 40+1: Jeg ringte sykehuset for en liten sjekk, pga jeg ikke syntes at babyen var like aktiv som normalt den dagen. De foreslo jeg kom inn for en kontroll, der syntes de at pulsen til baby var litt høy og jeg ble satt på drypp i 2 timer, mens de observerte babyen.
Etter rundt 2 timer fikk jeg beskjed av jordmor og sykepleier om at de ville legge meg inn og sette i gang fødsel. (Nå var kl 02:30 og far satt på parkeringsplassen i bilen) Jeg husket fra kurset ditt, at man har rett til å stille spørsmål, og det var akkurat det jeg gjorde (pga jeg ikke følte at i gang setting var riktig på da værende tidspunkt).
Jeg fikk snakke med lege, som sa at hun var enig med meg, at baby sin puls hadde gått tilbake til normalen etter drypp, og at jeg isteden kunne komme inn morgenen etter for en ny evaluering. Hvilket kunne resultere i en ny anbefaling om igangsettelse.
Jeg syntes dette var en god ide, men ble møtt med protester av jordmor, heldigvis var legen der og støttet meg i det valget. Jeg dro hjem sammen med kjæresten min, og forberedte meg på at neste morgen kunne jeg bli igangsatt og at det også var ok.
Uke 40+2: Jeg dro inn på sykehuset tidlig, hadde time kl 9.. men ble sittende på gangen og vente til kl 11, da de var veldig opptatte.
Da jeg kom inn til undersøkelse syntes legen at baby sin puls var litt høy igjen og de anbefalte igangsetting og satte meg på drypp. Denne gangen merket jeg at jeg var mer komfortabel med igangsetting, og visste at de ikke ville anbefale det, med mindre de syntes det var det beste for meg og babyen.
Jeg ble flyttet til et alenerom og kjæresten min fikk være der sammen med meg til igangsettelsen var gjort og besøks tiden var over. Det tok litt tid! Først kl 21 fikk jeg satt en proppes (hvilket var en slags hormon tampong), kjæresten min måtte dra like etter, og jeg ble liggende alene på rommet med drypp i armen.
Jordmoren på vagt var veldig hyggelig og kom og sjekket jeg hadde det bra, i ny og ne. Jeg fikk også besøk av lege, som fortalte at de ikke visste hvorfor baby sin puls var litt forhøyet.. og om at jeg muligens kom til å måtte ha keisersnitt, men det ville de se ann.
Jeg trodde ordet keisersnitt ville få meg til å freak-out, men der igjen var jeg veldig rolig og husket tilbake på hva jeg hadde lært på kurset, at legene vil som oftes det beste for deg og baby, derfor om keisersnitt blir nødvendig så går det bra og at det er trygt.
Kl 04:00 våknet jeg til de første bølgene, hvilket jeg syntes var veldig "søte".. de kom i ny og ne resten av morgenen.
Uke 40+3: Jeg fikk frokost på sengen og et tilbud om smertestillende, hvilket jeg takket nei til, pga bølgene syntes jeg ikke var ukomfortabel.
Jeg ble flyttet inn på induksjonsavdeling med 3 andre, og gledet meg til at kjæresten endelig skulle få komme kl 14:00. Da kl var rundt 10, ble bølgene ganske mye kraftigere, og jeg fikk 2 paracet av jordmor som hjalp etter bare noen minutter.
Ca 1 time senere, var bølgene veldig intense, jeg ba om noen paracet til, men fikk beskjed om at jeg måtte vente en time før jeg fikk flere.
Den timen føltes ut som en evighet! Endelig rundt kl 12, fikk jeg 2 paracet mere, men denne gangen hjalp de ikke... jeg sendte sms'er med kjæresten min om at det var begynt å bli litt mere aktivitet, og ikke lenge etter kjente jeg at kroppen min begynte å presse...
Nå tenkte jeg noe måtte være på gang, siden kroppen min hadde begynt å skikkelig jobbe.. Jeg ringte etter jordmor, og spurte om ikke de kunne sjekke meg "ikke nå" fikk jeg beskjed om, pga hun hadde andre ting å gjøre.. jeg ventet litt til før jeg ringte etter jordmor igjen, "ja skal sjekke deg snart" fikk jeg beskjed om.
Jeg visste at jeg måtte bli sjekket, da noe var ved å skje, men fikk ikke noen til å ta meg seriøst og kjente jeg ble nesten litt nervøs. Jeg var nå på alle fire i sengen og prøvde å fokusere på det jeg hadde kontroll over, hvilket var pustingen min.
Mens jeg holdt på gikk en lege forbi, og så at jeg hadde gang i noe.. hun spurte om jeg var ok, da sa jeg "nei pga jordmor vil ikke sjekke meg". Legen tok meg heldigvis seriøst og kjeftet på jordmor som sa "jeg sjekker henne snart" men fikk beskjed om å sjekke meg med engang.
Jordmoren kom bort med et skikkelig irritert ansikts utrykk og stemme, og ba meg ta av meg slik at hun kunne sjekke meg, da tok det under 30 sekunder før hun ropte om å få en rullestol, pga jeg var 10cm og baby sitt hodet var på vei ut!
Hun spurte hvor kjæresten min var, da sa jeg hjemme pga han får jo ikke komme før kl 14, med mindre jeg er i aktiv fødsel... "oi, har ingen fortalt deg at vi endret reglene i dag, og han kunne vært her sammen med deg siden kl 10!" (Jeg var temmelig irritert da hun sa det, INGEN hadde gitt oss noen informasjon!)
Jeg ringte til kjæresten min på vei til fødestuen, om at han måtte hive seg i bilen... jeg ble trillet inn på fødestuen og sa så greit at jeg ville gjerne ha epidural, men fikk selvfølgelig beskjed om at det var det altfor sent for!
Igjen, der kunne jeg ha blitt kjempe stresset - men pga kurset ditt visste jeg at smertestillende eller ei, så visste kroppen min hva den skulle gjøre og jeg måtte bare stole på meg selv (hjemme fødsels videoene jeg hadde sett ga meg også selvtillit, med at dette klarte jeg!)
Den nye jordmoren (takk og lov, pga jeg var skikkelig irritert på Miss Attitude fra tidligere) på fødestuen spurte om jeg ble lei meg om far ikke nådde fødsel, siden baby var på vei ut, hvilket jeg sa ja.. jeg gjerne ville at han skulle få oppleve fødselen av datteren sin, siden han ikke hadde fått ta mye del i svangerskapet pga Corona situasjonen, og heldigvis var kjæresten min der på rekordtid!
Under fødselen gikk ting veldig fint, jeg brukte puste teknikken og lot kroppen styre bølgene, men fikk beskjed av jordmor "shhhh be quiet, no sound" om jeg lagde litt presse lyder da jeg presset.. hvilket jeg syntes var veldig spesielt... Hvert fall siden jeg hørte andre skrike av full hals i andre rom, så litt press lyder fra meg var vel ikke så gale!
Ca 30-40 min etter at jeg kom på fødestuen kl 13:41 kunne jeg løfte min livs kjærlighet Emma opp på brystet. En naturlig vaginal fødsel uten smertestillende, det var heeeelt rått og noe jeg GLEDER meg til å gjøre igjen! Kunne ikke gått gjennom alt dette uten kurset ditt, og jeg anbefaler det på det sterkeste til alle mine venner og familie! Tusen takk for alt du gjør. Stor klem fra navnetvilling Line og Emma."
Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Line? Da må du sjekke ut det fødselsforberedende nettkurset.