Lenes første fødsel ble et mareritt for henne. Da hun ble gravid igjen gruet hun seg til fødsel, men ved å forberede seg til fødsel og bruke det hun hadde lært fikk hun en drømmefødsel.
Her er hennes historie:
"Først vil eg si tusen hjertelig takk for den jobben du gjør! Kurset ditt gjorde at min fødsel nr 2 ble en drøm!
Mitt første barn ble født i 2018, da visste eg ikke om "positiv fødsel" og visste heller ikke hvordan eg skulle forbedre med på fødsel, annet en historiene eg hadde hørt opp gjennom årene. For det meste ikke så positive historier...
Fødsel i 2018 ble et mareritt i mine øyne, langvarig, smertefull, det stoppet opp, epidural, masse folk til stede, klippet og sydd, sønnen tatt ut med sugekopp og han og faren var på nyfødtintensiv hele dagen. Eg var i elendig form, redd og alene.
Da eg ble gravid med (etterlengta) barn nr 2 så begynte eg med en gang å grue meg til fødsel.
Det gjorde eg helt til eg tok kurset ditt. Så begynte eg å glede meg til å komme i gang, ikke for å bli ferdig, men for å se om det funka i praksis alt eg hadde lært. Søndag 13.mars kl 20 begynnte eg å spy. Hadde oppkast og diaré hele natta.
Mandag 14.mars kl 08.30 når riene startet så gråt eg av tanken på å starte en fødsel uten næring i kroppen og ingen søvn.
Men rien tok seg fort opp og eg måtte snu tankan til å jobbe meg gjennom hver rie i stedenfor å tenke så langt fram. Det gikk veldig bra.
Sønnen og mannen var ute et par timer på formiddagen mens eg jobbet meg gjennom riene inne.
Følte eg kom godt gjennom hver rie og var usikker på kor langt det egentlig var kommet, om det var langt uti fødsel.
Pga at eg hadde gbs i urin i svangerskapet så måtte eg få antibiotika når vannet gikk eller når eg kom inn på sykehuset.
Kl 12.30 ringte eg føden fordi eg var usikker på om vannet var begynt å gå, følte ikke behov for å dra til sykehus ennå, men skulle bare høre kor fort eg måtte få antibiotika.
Siden eg hadde oppkast så måtte eg føde på isolasjon, så de spurte om eg holdt ut en time til før eg kom på sjekk.
Eg følte meg rolig og hadde ingen problemer med å holde ut.
Det føltes ikke som noe å holde ut i, det var bare noe eg sto i.
Vi pakket oss avgårde og leverte sønnen til besteforeldre og var inne på føderomme kl. 14.10. På veien hadde riene økt i intensitet, men eg var rolig og stoppet for å pustet gjennom dem.
Da de sjekket åpningen så var det 6-7cm og det bare økte i intensitet. Den forrige fødsel så var eg ganske opptatt av åpning, men denne gangen brydde eg meg ikke, var bare fokusert på det som eg kjente på kroppen.
Husker at eg en gang begynte å tenke: nå klarer eg ikke mer. Men sa til meg sjøl at eg måtte fokusere på en og en rie, ikke tenke lenger fram. Det funket veldig bra.
Pustet godt, kan ikke huske at riene var vonde. Smertene fra første fødsel husker eg godt.
Eg lå i sengen mens de koblet til antibiotika, ringer og utstyr for å følge med på babyen.
Men eg var helt bestemt på at eg skulle opp av den sengen, så når de var ferdig så ville eg opp, selvom det føltes tungt å bevege seg.
Med god hjelp kom eg opp å holdt i en prekestol mens eg bevegde på bekkenet.
Det var bare eg og mannen på rommet da eg etter kort tid fikk pressetrang.
Mannen ringte på så det kom en jordmor inn og eg kom meg i senga.
Det eg huske godt er den rolige atmosfæren på rommet. Rolig jordmor og rolig mann som hjalp meg til å fokusere de få gangen eg begynte å stresse litt.
Husker at eg presset noen gang før hun kom ut, men det føltes ikke langvarig.
Kl.15.50 ble lille jenta vår født.
Eg følte meg så tilstede, fikk jenta på brystet med engang, far fikk klippe navelsnor, eg fikk sett morkaka og følte meg glad, frisk og avslappet helt fra hun var født.
Ingen rifter engang, jordmora kalte det skrubbsår. Har blødd lite og ingen smerter i ettertid.
Vi fikk servert mat og flagg på rommet mens vi 3 fikk slappe av i flere timer før vi flyttet på et annet rom.
Det føles virkelig ut som en drømmefødsel, eg tenke at hvis vi ska ha flere barn så kan det ikke overgå denne fødselen, så bra var den.
Etter denne fødselsopplevelsen kan eg godt føde mange ganger til.
Eg var usikker på om eg skulle klare å bruke det eg hadde lært i kurset, men det klarte eg så absolutt!
Det som uten tvil hjalp meg mest var oppoverpust, tanken om at kroppen kan - eg e laga for å føde og tanken på at vi snart skulle få møte den lille jenta.
Det å holde hodet mitt i nuet og jobbe godt med det som var der og da, ikke tenke på hva som kommer, det hjalp meg så utrolig mye.
Det e vanskelig å forklare kor mye det betydde for meg å ta kurset, men TUSEN HJERTELIG TAKK FOR JOBBEN DU GJØR! Du redda min fødselsopplevelse!"
Vil du også forberede deg til fødsel sånn som Lene? Sjekk ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset.