Joanneke hadde alltid vært redd for å føde, men hun overvant fødselsangsten ved å forberede seg grundig.
Her er hennes historie:
"Jeg har alltid vært redd for å føde. Man hører svært få positive historier om fødsler, for mange trekker bare frem de skumle og de negative historiene.
For 1,5 år siden bestemte jeg og mannen min oss for å få barn! Gleden over dette var enorm! Likevel var jeg redd, for da måtte jeg jo også gjennom den skumle og smertefulle fødselen.
Denne tanken stresset meg noe helt grusomt, og var med meg store deler av svangerskapet.
Så oppdaget jeg Positiv Fødsel.
Etter å ha sett videoene om blant annet oppoverpusten, nedoverpusten, det å visualisere seg selv rolig og positiv, tankene som flyter oppover, hørt på affirmasjonene osv., begynte jeg plutselig å se for meg at jeg gikk rolig inn i Føden på St. Olavs og fortalte de i skranken at jeg skal føde.
For en omstilling!
Og så fikk jeg høre at jeg måtte settes i gang! Atter en gang ikke noe man hører mange positive historier om.
Plutselig kjente jeg at stressnivået økte igjen! Heldigvis har jeg en helt fantastisk ektemann som har klart å ta innover seg så og si ALT fra kurset, og daglig minnet meg på det, spesielt når han merket at jeg ble stresset igjen.
Etter en stund fikk jeg til og med en kommentar av svigerinna mi at jeg virket mye roligere rundt tanken om fødselen enn jeg gjorde før. Så andre la også merke til min endring!
På dagen jeg ble satt i gang sa mannen min at han merket at jeg rett og slett bare hadde gått inn i et modus av at "nå skal jeg føde, og det er planen fremover".
Jeg virket altså ikke stresset i det hele tatt!
Det ble en god del venting på sykehuset, da vi rett og slett bare måtte vente på at enten ballongen eller medisinene skulle sette i gang noe. De prøvde jeg å fylle med så mye positive tanker som mulig, med oksytocin, og det hjalp så godt! Mannen min minnet meg om pustinga de gangene jeg ble stresset!
Da de ordentlig smertefulle riene kom rundt 19-tiden på kvelden, snakket mannen min meg rolig gjennom dem, og minnet meg om alt vi lærte i kurset. Hvis jeg sa "denne rien var veldig vond", begynte han å snakke om kraftfulle bølger, og mye mer. Han var helt fantastisk!
Da jeg endelig gikk i aktiv fødsel fikk jeg beskjed om at jeg hadde ca. 6-7 timer igjen. Nå var bølgene blitt så kraftfulle at jeg visste jeg ikke klarte så mange timer til, så valgte å ta en epidural.
Det angrer jeg absolutt ikke på. Både mannen min og jeg fikk sove en liten halvtime også. Da epiduralen måtte skrus av igjen, klarte jeg stort sett å puste meg gjennom alle bølgene, og hvis jeg glemte det hadde jeg en fantastisk ektemann som veiledet meg gjennom det.
Selv om jeg selv følte at jeg var litt "much", sa jordmoren flere ganger at hun syntes at jeg var så rolig, og var imponert over hvordan jeg klarte å puste meg gjennom bølgene, og slappe av mellom de. Hun syntes også at mannen min og jeg var tidenes dream team, og vi arbeidet så godt sammen.
Klokken 6.11 på morgenen, 6. mars, kom den lille skatten vår til verden, og jeg har aldri vært så lykkelig i mitt liv!
Selv om fødselen var det mest smertefulle jeg har opplevd i mitt liv, gikk det ikke lenge før jeg sa at jeg ville gjort det igjen.
Så jeg gikk altså fra å være livredd for å føde, til allerede begynne å tenke på neste. Selv om jeg vet at jeg selv har gjort all jobben, så er det takket være kurset at jeg har klart å forholde meg så rolig gjennom hele prosessen.
Tusen hjertelig takk for dette fantastiske kurset!"
Vil du også forberede deg til fødsel sånn som Joanneke? Da må du sjekke det nettbaserte fødelsforberedende kurset!