Jannicke fikk påvist svangerskapsforgiftning ni dager før termin. Det var en beskjed hun ikke var forberedt på å få. Igangsettelsen bød på noe utfordringer i starten, men hun klarte å omstille seg og fikk en positiv fødsel.
Her er hennes positive fødselshistorie:
På kontroll hos jordmor 9 dager før termin kom jeg vaggende inn med så hovne ben at slippersene mine så vidt sitter på.
Jeg tenkte at det bare var masse vann i kroppen og at det sikkert bare var et tegn på at nå skjer det vel noe snart.
Da jordmor måler et litt for høyt blodtrykk og urinprøven min viser +2 begynte varsellampene blinke litt.
De hovne bena gjorde ikke situasjonen bedre og heller ikke da vekten viste at jeg hadde gått opp litt mye på veldig kort tid.
Jordmor ringte fødeavdelingen for oss og ba oss dra hjem for å pakke for fødsel og barsel.
Jeg var veldig nervøs og litt redd da svangerskapsforgiftning ikke var noe jeg hadde forberedt meg på.
For å holde meg så rolig som mulig satte jeg på lydfilene i bilen fremfor musikk, lukket øynene og duppet av litt de 50 minuttene vi måtte kjøre.
På sykehuset tok de blodprøver, urinprøve og målte blodtrykket mitt flere ganger. I tillegg lå jeg mye med ctg-måling de neste 24 timene.
Det ble konstatert at jeg hadde en moderat svangerskapsforgiftning, heldigvis såpass sent at det skulle nok gå greit å sette fødsel i gang raskt.
Vi fikk reise hjem dagen etterpå og bli hjemme en natt for å hvile før igangsettelse og forberede oss mentalt på hva som nå ville skje litt tidligere enn forventet.
Etter en noe traumatisk start på igangsettelse grunnet mye ubehag med metoden som først ble brukt mistet jeg motivasjonen litt, mislykket var forsøket også og på et punkt tenkte jeg, klarer jeg å føde? Hvordan skal dette gå?
Til nå hadde jo ingenting gått som planlagt, men så snudde det.
Dagen etter kom en jordmor som så jeg var helt fra meg og langt nede, jeg følte som sagt ingenting gikk etter planen i hodet og det var vanskelig å godta.
Men så fikk jeg endelig modningspiller og de lot meg være i fred, slik som jeg ønsket i fødebrevet.
Utenom ved CTG og blodtrykksmålinger. Og da begynte det å skje ting.
Datoen var 9.mai og første pille tok jeg rundt 9:30 på morgenen. Jeg fokuserte mye på å ta det rolig og puste meg gjennom det lille jeg hadde av rier for å få opp oxytocinproduksjonen.
Rundt klokken 22:00 fikk jeg sjette og siste modningspille. Ved midnatt fikk jeg en sprøyte med morfin for å sove på. Da ble jeg så avslappet og sovnet av en to timers tid.
Jeg våknet til at litt mer kraftigere rier meldte seg. Den kommende pappaen sov og jeg lot ham sove litt til. Etter to timer med litt gynging på yoga ball kjente jeg behov for litt trøst. Så jeg klynket litt stakkarslig ut til ham at nå trengte jeg ham.
Selv om det nå begynte gjøre mer vondt følte jeg kun glede, det var deilig å kjenne kroppen begynne jobbe mer og mer.
Rundt klokken 07:00 kom jordmor inn å satte på ctg, hun sjekket også åpning og da hadde jeg hele 3cm!!
Da smilte jeg stort samtidig som en ri meldte seg og jeg måtte puste meg gjennom den. Klokken var ca 07:20 da jordmor tok vannet mitt. En skikkelig stor bølge av glede skyldte over meg da jeg kjente det gå. Både jeg og partner bare «oi nå skjer det gitt». Mens vi smilte stort!
Og like etterpå ble det action. På et tidspunkt satt jeg på en krakk på badet med varmt vann fra dusjen på korsryggen, deretter gikk jeg sammen med jordmor til fødestua som bare var 30 meter unna.
Men det føltes langt mer med tre stopp på veien for å puste meg gjennom en ri.
Jeg la meg ned på fødesengen, pustet meg gjennom rier og spiste seigmenn og jordbær som trøst i pausene. Ps: jeg anbefaler å spise favorittgodteri under fødsel, det bidro garantert til litt ekstra oxytocinboost
Ting gikk veldig fort og plutselig hadde jeg 5cm på bare to timer, og da måtte jeg ha litt mer lindring.
Så det ble epidural, en smertelindring jeg fryktet mye pga den store sprøyten alle snakker om og meg med tidenes sprøyteskrekk. Men det hele gikk utrolig fint, jeg brukte pusten godt mellom tårer og «er den inne nå?» spørsmål.
Jordmor beroliget hele veien og forklarte hvert steg, noe jeg synes var veldig fint. Jeg kjente effekt ganske raskt, men det tok ikke bort riene så jeg måtte jobbe godt når de kom. Jeg sovnet utrolig nok mellom hver ri, så tiden gikk veldig fort.
Plutselig var jeg 9cm og pressriene meldte seg rundt klokken 14:20.
Da måtte jeg finne frem krefter jeg ikke visste jeg hadde, for den lille babyen vår var litt sjenert. Og jeg hadde et par moments der jeg ropte ut at «nå klarer jeg ikke mer!!» hvorpå de to fantastiske jordmødrene jeg hadde rundt meg ropte oppmuntrende tilbake «Jo det gjør du, kom igjen nå, du er kjempeflink!!»
Etter ca 8 timer intens og kraftfull aktiv fødsel med 1 time og 10 minutter pressing kom den lille jenta vår til verden. Jeg som absolutt ikke skulle føde liggende på rygg med epidural gjorde akkurat det og det var fantastisk likevel.
Jeg føler jeg hele veien under aktiv fødsel følte trygghet, mye pga kurset og forberedelsene i forveien, og en stjerne av en fødepartner og kjæreste som heiet meg frem hele veien i tillegg til å selv holde pusten og presset med meg under hver eneste pressrie.
Jeg sitter igjen med en positiv følelse i hele kroppen av å tenke på fødselen min, og jeg gleder meg allerede til den dagen jeg kan gjøre det igjen!"
Har du også lyst til å forberede deg til fødsel sånn som Jannicke? Da må du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset. Du får 30% rabatt ut 31/12!
Comments