Førstegangsfødende Ingrid fikk skryt for hvor rolig hun var og hvor godt hun pustet.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Vi endte opp med å ta Positiv Fødsel kurset fordi det kommunale tilbudet ble avlyst pga Covid-19. Når jeg ser tilbake på hva kurset ga oss er jeg veldig glad for at det.
Jeg fikk mye skryt for hvor rolig og flink jeg var til å puste. Jeg hadde ikke villet endre på noe om jeg hadde fått mulighet til det.
Jeg våknet kl 0115 natt til 31. mai av at jeg hadde vondt i magen. Jeg følte at jeg var løs i magen og gikk på toalettet. Da det ikke kom noe, gikk jeg tilbake til sengen for å sove igjen.
Jeg merket plutselig at jeg fikk litt kraftigere kynnere enn hva jeg tidligere har hatt.
Dette vedvarte utover natten. Da kl var 03 vekket jeg samboeren og fortalte hva som skjedde. Vi ventet litt med å ringe fødeavdelingen. Halvannen time senere ringte jeg.
De antok at det var modningsrier. Jeg fikk beskjed om å hvile og å ringe tilbake dersom det tok seg opp. Jeg fikk ikke sove mer enn et par timer den natten.
Kl 14 dagen etter hadde jeg time for kontroll på sykehuset og de skulle avgjøre hvorvidt jeg skulle settes i gang eller ikke.
Jeg var 11 dager på overtid, og hadde fått en dag ekstra for å se om lillegutt ville komme ut av seg selv. Jeg hadde så lyst til at han skulle komme ut av seg selv, og var utrolig spent og urolig for å bli satt i gang.
Riene som hadde startet på natten vedvarte til jeg kom til sykehuset, men trappet så litt ned igjen.
Gynekologen kjenner på meg og sier at jeg har fire centimeter åpning og at han kan kjenne hodet. Jeg ble så glad. Dette betydde at jeg slapp å bli satt i gang. Han tøyer meg litt og jeg drar hjem for å få i meg mat og hvile.
Da jeg kom hjem blusset riene opp igjen. Nå var de kraftigere. Jeg spiste en solid porsjon middag mens vi så på Sommerhytta på TV.
Under middagen hadde jeg rier som varte i ca 50 sekunder og kom ca hvert tredje minutt.
Jeg satt meg på pilatesballen som har stått i stua siden midten av svangerskapet. Kl 1715 gikk vannet mens jeg satt på ballen. Like etter kom slimproppen.
Vi forholdt oss rolige som vi har lært og tenkte at vi har god tid. Vi ringte fødeavdelingen og fikk beskjed om å ta turen.
Alene gikk jeg inn på sykehuset mens barnefar satt i bilen utenfor. Det var tøft, men jeg var rolig. Jeg ble godt mottatt av de ansatte og tok en CTG.
De konkluderte raskt med at fødepartner kunne komme opp. Jeg ble utrolig lettet.
Kl 19 ble vi vist inn på fødestua. Jeg hadde 6 cm åpning. Jeg fikk på meg sykehuspysj og ble koblet opp med diverse ledninger.
Fordi jeg var på overtid, fikk babyen koblet en elektrode på hodet. Riene tok seg opp og jeg begynte å jobbe med pusten.
Jeg kjente umiddelbart effekten av å jobbe med pusten.
Gjennom hele fødselen jobbet jeg med oppover pusten, mens jeg tenkte «gi slipp».
Ved vaktskifte i 23-tiden hadde jeg 7 eller 8 cm åpning og begynte å bli sliten. Middagen hadde kommet opp for noen timer siden og nattens mangel på søvn satt sine spor.
Jeg fikk epidural som gjorde at jeg klarte å hvile litt mer. Epiduralen gjorde meg nummen i beina og jeg klarte ikke å være så aktiv som jeg hadde sett for meg.
Det føltes likevel riktig. Det gjorde så godt der og da. Partneren min foret meg med Snickers, havrekjeks, Cola og Powerade innimellom riene og minnet meg på å puste om jeg ble ufokusert.
Han tørket bort svette fra pannen min og holdt meg i hånden hele veien. Han var så rolig og trygg.
Rundt kl 0520 fortalte jordmor at jeg kunne begynne å presse. Jeg husker at jeg ble litt overrasket. Nå var det siste innspurt.
Dette hadde jeg gruet meg til, men jeg kjente meg klar. Jeg så for meg en skikkelig tung bein-økt på gymmen mens jeg pustet og trykket.
Jeg var målbevisst og følte meg kraftfull. Etter 8 minutter lå den varme lille kroppen på brystet mitt.
Morkaken skled ut og alt annet som foregikk der nede bleknet i lyset av hva som nettopp hadde skjedd.
1.juni 2021 kl. 0531 kom vår lille Trygve med sine 3625g og 52cm til verden."
Last ned våre 12 beste tips til en positiv fødsel.
Comments