Inas første fødsel hadde en ganske jevn fremgang med 1cm åpning per time. Helt til hun kom til 4cm og alt plutselig tok seg opp. Det ble en drømmefødsel.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Natt til 28. januar kl. 04:30 kjente jeg at vannet gikk, eller et øyeblikk lurte jeg på om jeg hadde tisset meg ut. Men på veien inn til toalettet fortsetter det å renne og jeg klarer ikke stoppe det.
Jeg ringer til KK for å gi beskjed om at vannet er gått og de sier at jeg kan gå å legge meg og prøve å få meg noen timer søvn for at dette kan ta lang tid før det starter.
Jeg legger meg, men jeg kjenner sammentrekninger/ubehag så jeg får ikke sove. Jeg har til vanlig svært sterke menssmerter og dette var ikke i nærheten av det så jeg visste ikke om det var rier eller ikke.
Noe jeg tok med meg fra kurset var å bruke tyngdekraft og pusten for å hjelpe kroppen - så jeg sto opp og pakket siste rest av fødebagen helt ferdig, dusjet og stelte meg, brettet klær, vasket kjøkkenet og shinet huset som skulle være klart til vi skulle komme hjem igjen som en familie på 3.
Mannen min sto opp kl. 07 og jeg sa at han bare kunne gå på jobb for KK sa at dette kunne ta lang tid og jeg hadde ikke noe vondt - men ubehaget kom med jevne mellomrom, nå med 4-5 min tid i mellom.
Han dro ikke på jobb og vi bestemte oss for å ringe KK kl. 08 å spørre om vi kunne komme inn på en sjekk siden vi bor langt unna og snart begynner køen.
Kl 09:10 var vi framme på KK og fikk tildelt et rom, jeg ble sjekket ca 09:30 og var «kun» 2cm. Jeg kjente litt på skuffelsen, men klarte å omstille hodet på at jeg måtte jobbe med kroppen og tenke positivt.
Vi fikk velge om å reise hjem og vente til det tok seg opp eller om vi ville vente en times tid på rommet før vi tok en ny sjekk før en eventuell hjemreise. Vi valgte å vente pga kø og reisevei.
Jordmor sa hun kom inn igjen kl. 11 for å se til oss. Vi var i ro og fred på rommet med lyset av og jeg gikk rundt på rommet og pustet meg gjennom ubehaget.
Kl 10:50 kommer det intense bølger og nå kjente jeg at det var sterkere enn menssmerter. Jeg ønsket badekar for lindring, så min mann tilkalte jordmor.
Jordmor sjekket meg på nytt og jeg var nå kommet til 4 cm.
Her raste verden litt og jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare å komme meg til 10 cm med 1cm åpning pr time i snitt.
Mens jordmor fylte i badekaret kom en ny ri og jeg skreik etter epidural - jeg tenkte at hvis jeg skulle rekke til 10 cm så trengte jeg en pause for å kunne fortsette å jobbe med kroppen.
Anestesilegene var travle og det tok lang tid før de var på rommet og jeg hadde ca. 10 sek pause mellom riene. Nå var det så intenst - men jeg fortsette å jobbe med pusten.
Kl. 11:55 satt de epiduralen og jeg kjente på samme tidspunkt en umiddelbar trang til å presse. Jeg hadde nå full åpning og pressrier. Jeg fikk et nytt giv etter beskjeden om at nå er han her snart!
Jeg presset så mye at jeg spydde på anestesilegen som fortsatt var i rommet.
Liam ble født 28.01.22 Kl 12:10, 3050gram og 50cm.
Jordmor kalte ham Sputnik, hun såg ikke for seg at det skulle skje på hennes vakt for 3 timer siden når jeg kom inn i kjole, nystelt og ikke hadde det så verst.
Jeg kjente veldig på etterpå at jeg angrer sånn på at jeg spurte etter epidural, for som jeg fortalte jordmor - så ville jeg aller helst klare det uten.
Jordmor kom til rommet vårt etterpå for å fortelle meg at jeg ikke måtte kjenne på skuffelse og at jeg klarte det uten - for epiduralen hadde ingen virkning når den ble satt så sent.
Og hun unnskyldte seg for at den ble satt, de hadde aldri satt den om hun hadde sjekket åpningen igjen først.
Så jeg gikk altså fra 4cm til 10cm og pressrier på en time!!
Etterpå satt jeg igjen med følelsen av en virkelig drømmefødsel, og håper virkelig jeg får oppleve dette igjen."
Har du også lyst til å forderede deg til fødsel sånn som Ina? Da bør du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset!
留言