top of page

Idas positive styrtfødsel: - Dette gikk fort!

Andregangsfødende Ida hadde en drømmefødsel i vann bak seg og så for seg enda en vannfødsel. Men den lille i magen hadde andre planer.

Her er hennes positive fødselshistorie:


"Siden drømmevannfødselen i juni 2020 på ABC ønsket jeg å føde der på nytt i år. Jeg fikk fødeplass, men i slutten av april fikk jeg den kjipe beskjeden om at ABC skulle holde sommerstengt.


Nærmeste sykehuset som hadde badekar på flere enn 1 rom var da Bærum. Jeg ringte for å høre om å få fødeplass, men de hadde ikke kapasitet. Derfor ble det AHUS.


Jeg tok kurset ditt i 2020 og husket mye fra det og valgte derfor ikke å ta kurset på nytt denne gangen, men heller øve på det jeg allerede hadde vært igjennom tidligere. Pusteteknikker, avspenning og affirmasjoner.


24. Juli 2022, 3 dager før termin våknet jeg oftere og oftere av at jeg måtte tisse. Da klokken var 5.30 merket jeg litt mensenmurringen i nedre delen av magen og tenkte med det samme at nå var det i gang. Gutten min på 2 år våknet i 7-tiden og ble hentet inn i sengen til samboer og meg. Da ga jeg beskjed om at jeg hadde startet å få rier og at det var greit å ringe barnevakten. Jeg ringte også AHUS for å si ifra om at ting var i gang, men at jeg fortsatt kunne snakke mens jeg hadde rier. Jeg sa at jeg fint kunne være hjemme litt lengre, noe de syntes var greit ettersom det var ganske hektisk denne dagen. 12 tips til en positiv fødsel Jeg pustet meg fint gjennom riene og redde opp sengen og ordnet diverse før barnevakten kom i 9.30-tiden. Jeg merket at riene ble kraftigere og kom ganske hyppig, men tenkte fortsatt at jeg hadde god tid. Vannet hadde jo ennå ikke gått. Da jeg fikk rier lente jeg meg over bordet, slik at jeg lagde en slags tunell (hvertfall i min sønns øyne). Han gikk da under meg, tittet opp og sa «hoo hoo» for å lage ekko, slik som han gjør når vi går i tuneller. Helt herlig. Dette fikk meg til å smile og le, selv for ganske hyppige og intense rier. I 10-tiden så tok riene seg ganske mye opp og vi kjørte til sykehuset. Jeg sa til samboer at han kunne kjøre rolig for vi hadde ennå god tid. Godt han ikke tok meg på ordet og kjørte litt fortere. Jeg ba samboer sette på «Rebirth» av Juan Sánchez som ble spilt på repeat. Og under hver rie pustet jeg godt i mens jeg hadde et godt grep om bilbeltet. På vei til sykehuset ringte vi for å gi beskjed om at vi var på vei. Vi ringte også mine foreldre for å gi beskjed om at vi hadde dratt til sykehuset. De siste 5 minuttene av kjøreturen begynte jeg å få pressrier og tenkte at: dette gikk fort. 10.27 var vi på sykehuset. På vei inn fikk jeg rier og holdt meg til samboer. En dame på røykehjørnet kom løpene med en prekestol og sa: uff, rier er ikke noe godt! Jeg kom meg inn med prekestolen inn i korridoren da jeg fikk ny rie. Nå føltes det ut som hodet var veldig langt nede og jeg skrek. Det kom en ny dame som sikkert trodde jeg skulle kollapse som begynte å løfte meg under magen og holdt godt fast. Siden jeg var så fokusert med lukkede øyne så sa jeg bare: ikke ta på meg! Stakkars, hun prøvde jo bare å hjelpe. Mens dette skjedde hørte jeg samboer rope etter en seng, samtidig som han ba en i resepsjonen ringe til føden, slik at en jordmor kunne komme ned å møte oss. Sengen kom og en lege som var i korridoren hjalp meg opp i sengen. Samboer og legen kjørte sengen med meg på alle 4 i full fart mot heisen. Ved heisen ble vi møtt av en jordmor. I heisen dro jordmor av meg buksen for å sjekke status og så at hodet var godt ned i bekken, og klar til å komme ut. Hun kjørte meg inn på en fødestue og jeg fikk hjelp til å komme over i en annen seng. Fortsatt stående på alle 4. I det jeg flyttet meg over gikk vannet. Jeg sa at jeg ønsket å føde i badekaret. Jordmor sa at det hadde vi verken tid til og i tillegg var fostervannet misfarget. De satte på måling for å sjekke pulsen på baby, men fant ikke noe med en gang. Jeg ble noe stresset, men jeg greide allikevel å holde meg samlet og rolig. De fant hjerteslag kort tid etterpå. Nå kunne jeg konsentrere meg om å presse. 3 press senere kom lille store jenta vår ut med sine 4010 gram og 56 cm lang. 10.47, 20 minutter etter vi hadde parkert. Navlesnoren var snurret én gang rundt halsen og 2 ganger rundt kroppen. Dette har sikkert gjort henne litt stresset og ønsket derfor å komme ut. Etter litt hektisk start på livet fikk hun en fin farge på kroppen og skrek. Frisk og fin jente. Og jeg slapp unna med et lite skrubbsår nedentil som jordmor sa så fint.

Nok en flott fødsel, selv for en litt mer effektiv en. Takket være kurset ditt og alt jeg har lært, hjalp det meg stort til å beholde roen og være fokusert under fødsel. Jeg anbefaler dette kurset til alle jeg kjenner som er gravide." Har du også lyst til å forberede deg til fødsel sånn som Ida? Da bør du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset!

bottom of page