Ida forteller at det fineste øyeblikket i hennes liv var å se bort på den rørte, nybakte pappaen da hun fikk baby Oskar på brystet - på selve termindatoen.
Her er hennes fødselshistorie:
"Som førstegangsfødende var jeg forberedt på å gå på overtid.
Min mamma fødte både min søster og meg rundt 2 uker over, så tenkte jeg ville gjøre det samme.
Etter en deilig varm dusj gikk jeg og la meg natt til lørdag (05/06).
06/06 rundt kl. 00.00 kjente jeg sammentrekninger i magen og hørte med en annen om dette var kynnere.
De kom hyppig og jeg hadde vel 3 stk. på 30 min. Skjønte da at dette var starten på noe.
Samboer la seg kl. 01.00 og jeg fortalte da at jeg trodde noe var på gang.
Det syntes han var spennende.
Jeg ringte ABC rundt kl. 02.00 for å høre hva jeg skulle gjøre fremover.
De fortalte at det beste var å være så lenge som mulig hjemme og slappe av, og at jeg bare skulle ringe hvis det skjedde noe mer.
Rett før 04.00 gikk vannet og jeg vekket samboer.
Ringte da føden igjen og de ville vente til jeg hadde rier som varte rundt 1 min og rundt 3 stk. på 10 min.
05.30 var vi på ABC og vi fikk tildelt et koselig rom og de ordnet med vann i badekaret.
Samboer sovnet i sengen, mens jeg vandret litt rundt, gynget litt på en yogaball, fikk akupunktur i pannen og pustet meg igjennom de fine riene.
Kl. 11 vekket jeg samboer og sa de begynte å bli kraftigere og fikk da god støtte fra han.
Jordmødrene hadde masse å gjøre (sies at det fødes mange barn under fullmåne), så vi var mye alene i denne perioden, men fikk hjelp så fort jeg ønsket det.
Fikk første sjekk av jordmor rundt kl. 13 og var vel da 3 cm.
Prøvde å tenke at 3 cm var bedre enn 2 cm!
Jordmor fortalte at det kunne ta tid de første 5 cm, men at det gradvis gikk fortere etter dette.
Jeg kjente at riene ble sterkere og sterkere og trengte støtte fra samboer under riene.
Jordmoren fortalte at jeg nå kunne gå i badekaret for smertelindring hvis jeg ønsket det. De ønsket å vente så lenge som mulig slik at det ikke skulle stoppe helt opp.
Jeg lå på ryggen og under riene spylte kommende pappaen med varmt vann på magen hvor smertene var mest intense.
Jeg lukket øynene og fokuserte på oppoverpusten.
Jordmor og samboer snakket rolig og fint i bakgrunnen i mens jeg var i min egen boble.
PÃ¥ dette tidspunktet var det vaktskifte og jeg fikk utdelt en fantastisk flott jordmor.
Streng, men samtidig flink til å komme med støttende tilbakemeldinger som holdt motet oppe.
De sjekket meg nå til rundt 5 cm.
Jeg syntes på dette tidspunktet ting gikk ganske sakte, men fikk beskjed av jordmor at dette var helt normalt.
Prøvde å tenke positivt.
For hver rie, er jeg et steg nærmere å møte sønnen min.
Smerten hadde nå flyttet seg over på ryggen og jeg ble stående på kne i badekaret og lene meg over masse håndklær i mens samboer spylte vann på ryggen.
Jeg husker at jeg syntes dette var den mest intense fasen av de alle, da jeg kjente noe pressetrang, men fikk beskjed om å puste meg forbi de ettersom jeg ikke hadde riktig stor åpning enda.
Jordmor fortalte at hvis jeg allerede startet å presse nå, så ville pressetiden ta mye lengre tid, og jeg ville blitt mye fortere utmatet og tom for krefter.
Holdt igjen trangen til å presse så godt det lot seg gjøre, men kjente jeg trykket smått i hver rie.
Jeg gikk opp av vannet etter anbefaling fra jordmor og prøvde litt ulike stillinger: prekestol, yogaball, lene seg over sengen og ligge på siden.
Plutselig da jeg står med prekestolen så tar jordmor en titt under meg og sier at hvis du ønsker vannfødsel så er det greit å komme seg over i badekaret nå.
Yey, tenkte jeg. Det stemte jo.
Det tok kort tid fra 5 cm til den siste delen av fødselen sto for tur: å få presset ut gutten min.
Og for en lettelse å kjenne på at det jeg syntes var mest intenst, var da det hadde skjedd masse i løpet av kort tid.
De ordnet en behagelig temperatur på vannet og hjalp meg oppi badekaret rundt kl. 17.00.
Jordmor og samboer var ved min side nå og frem til fødselen.
De hadde en fin og rolig samtale seg i mellom og det var deilig å kunne lukke øynene, være inni min egen verden, samtidig som jeg fikk med meg det de sa.
Jeg lå på ryggen med beina godt til siden.
Når jeg fikk rier nå fikk jeg til å presse 3-4 ganger i hver rie, med gode pust mellom hvert press.
Jordmor sa flere ganger at jeg pustet og presset utrolig fint. Og at jeg jobbet godt med kroppen min.
Samboer holdt meg i hånden under hele denne tiden og ga meg noen fine oppmuntrende ord som ga motivasjon.
Det tok litt tid før hodet festet seg eller ikke trakk seg inn igjen etter pressriene, men jordmor sa det var en fordel for da ble også utgangen mer tøyelig.
Jordmor tilkalte en annen jordmor slik at de var 2 stk tilstede når gutten skulle komme til verden.
De lyttet med doppler etter hver rie og gutten stortrivdes og var ikke et snev stresset. Fin puls hele veien.
Jordmor fortalte at på et tidspunkt kunne det komme til at under en rie skulle jeg presse først og så puste resten av rien.
Når det kom en rie nå så kjente jeg at hodet kom ut.
Jeg fikk beskjed om å presse litt lettere, noe jeg gjorde. I mens jeg pustet rolig hjalp jordmor gutten med skuldrene og jeg kjente at han nå var ute.
Jeg åpnet øynene og lille Oskar lå nå på brystet mitt.
Noe så fantastisk flott å få oppleve.
Jeg hadde på forhånd fått beskjed om at det mange syntes var finest med hele opplevelsen var å se bort på partneren sin.
Det gjør man vel av ren refleks, også jeg.
Og der satt en rørt pappa med masse tårer og var så fornøyd! Det fineste øyeblikket i mitt liv.
06/06-20 kl. 18.25 var lille Oskar ute - på termindato.
Jordmor fortalte at siden jeg hadde så gode pauser i mellom hver rie, så var pressetiden på ca. 1 time.
Jordmor kom innom dagen etter for å se til meg og fortalte at jeg kunne være stolt over meg selv. Noe jeg virkelig er.
Jeg fikk 3 pyntesting, noe jordmor var veldig fornøyd med.
Hun gjorde en god jobb med å hindre rifter og vi arbeidet godt sammen under fødsel.
En fantastisk opplevelse jeg kommer til å huske for alltid.
Tusen takk for all hjelp til pusteteknikker, avspenninger og mange andre gode råd.
Du har helt klart bidratt til at jeg sitter igjen med en positiv fødselsopplevelse."
Tusen takk for at du ville dele historien din, Ida!