Førstegangsfødende Maren bor i en av få kommuner som tilbyr hjemmefødsel. Hun var ikke redd for å føde, men ønsket å være så forberedt som mulig. Det lønnet seg og hun fikk en flott fødselsopplevelse.
Dette er hennes positive fødselshistorie:
"For en uke siden fødte jeg sønnen vår i fødebasseng hjemme i stua, i en planlagt hjemmefødsel.
Jeg er førstegangsfødende og hadde bestemt meg for hjemmefødsel før jeg tok kurset ditt.
Selv om jeg i utgangspunktet hadde tro på egen fødeevne så hadde jeg så stort utbytte av kurset, spesielt med tanke på pust, avspenning og bevissthet rundt hva som skjer i kroppen under fødsel.
På termindatoen begynte jeg å kjenne noe kl. 01 på natta og innen et par timer ble jeg ganske sikker på at noe var i gang.
Jeg tok det helt med ro i senga og på badet, og var innstilt på å vente så lenge som mulig med å tilkalle jordmødrene.
Min mor som skulle være med på fødselen kom rundt kl. 06 og jordmødrene 10:30. De tre holdt seg hele tiden i bakgrunnen i et annet rom etter ønske fra meg.
Jeg tenkte på forhånd at jeg var typen som ville ønske å være mye alene, (sett bort fra mannen min) og slik ble det.
"Hovedjordmor" kom innom for å sjekke hjerterytmen til lillegutt med jevne mellomrom, men hun forsvant ut igjen stort sett før neste rie rakk å ta tak, og det var så godt og viktig for meg å få lov til å jobbe gjennom riene helt uforstyrra og alene (med mannen min).
Det var ingen som snakket til meg unødvendig, ingen som engang var i rommet unødvendig og min fantastiske jordmor sa kun oppmuntrende ord om at det var så fin fremgang og at jeg gjorde en så god jobb- noe som gav meg selvtillit og ro.
Etter en stund på badet begynte jeg å kaste opp og det ble vanskeligere å slappe av og puste seg gjennom (jordmor sa det er helt vanlig og et tegn på fremgang), og jeg fikk lyst til å gå i fødebassenget.
Jeg var redd for at det skulle stoppe opp hvis jeg gikk dit for tidlig siden vi ikke visste hvor stor åpning jeg hadde, men jordmor trygget meg på at jeg skulle følge magefølelsen min - dermed ble det fødebasseng, noe som var en utrolig lettelse.
Det var enkelt å endre stillinger og slappe av under og mellom riene.
Jeg var i fødebassenget ca fire timer før babyen kom.
De tre damene ble med på de siste to timene - når jeg ba om det. Mor og mannen min holdt meg i hver sin arm gjennom den intense innspurten og jeg følte meg så trygg og støttet.
Under de siste riene og starten av pressriene kjente jeg et snev av panikk og tenkte "hva har jeg gjort?", men jeg fokuserte alt jeg kunne på at kroppen får det til og at jeg må gi slipp og la det skje. Det funka!
Plutselig sa jordmor "nå må du ta ham imot", også var han der - en super kvek og våken gutt som prøvde å finne mat rett etter han var ute.
Aktiv fødsel ble estimert til cirka 6 timer, jeg hadde ingen store rifter eller blødninger og det ble ikke gjort noe vaginal undersøkelse eller noen andre intervensjoner under fødselen - alt var helt naturlig.
Jeg sitter igjen med en enorm takknemlighet over den beste fødselen jeg kunne sett for meg og er lykkelig for at hjemmefødsel var mulig i min kommune.
Samtidig er det så synd at mange jeg snakker med som har født mener at det ikke ville gått bra med dem hvis de ikke var på sykehus og fikk smertelindring.
Jeg har hørt på alt jeg kan finne av norske podcaster om fødsel og det er nesten ingenting om hjemmefødsler, og etter min mening virkelig altfor få positive fødselshistorier!
Kvinner trenger å høre flere positive fødselsopplevelser og ikke minst hvordan man kan forberede seg for å få det selv - derfor er jobben du gjør så utrolig viktig! Tusen takk!"
Vil du forberede deg til fødsel slik som Maren? Sjekk ut det fødselsforberedende kurset her.