Andregangsfødende Henriette fikk sin drømmefødsel, etter en tøff første fødsel. Les nøyaktig hva hun gjorde annerledes denne gangen.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"I en veldig lang periode etter jeg hadde født mitt første barn, opplevde jeg å ikke finne ro i min egen fødselsopplevelse.
Jeg var i sorg fordi jeg følte at fødselen hadde endret meg som menneske. Jeg syns det å føde hadde vært traumatisk, vanskelig å godta og «lande i».
Da jeg så ble gravid igjen, ønsket jeg å forberede meg mer.
Kanskje jeg ved å forberede meg bedre, kunne jeg oppleve det hele igjen med en større ro og forståelse.
Mine søstre hadde begge tatt kurset Positiv Fødsel og anbefalte meg det på det sterkeste. Jeg hadde stor tro på kurset, men hvor mye det faktisk gav meg er helt utrolig å tenke på nå.
To dager over termin kom lillesøster til verden.
Det ble den villeste, kuleste og råeste opplevelsen jeg bare kunne drømme om!
Termin var i mai 2024. I desember/januar kjøpte jeg tilgang til kurset og brukte god tid på de ulike delene. Hver kveld når jeg la meg for å sove, satte jeg på en av lydfilene fra kurset.
Etterhvert ble jeg veldig glad i lydfilen «farger og ro» og den gikk på repeat de siste månedene før fødsel.
Jeg øvde 1-2 minutter på opp-pusten og visualisering hver dag, og øvde på nedpusten når jeg var på do. Affirmasjoner ble tidlig skrevet ned på lapper og hengt opp i huset, slik at jeg kunne lese og se på dem hver dag.
Det å lære om mine rettigheter som gravid og fødende, gjorde at jeg tok kontakt med sykehuset og bad om en samtale om min forrige fødsel. En stor byrde forsvant fra mine skuldre, da jeg både fikk snakket om forrige fødsel med en jordmor, men også fortalt om mine ønsker denne gangen.
Takket være kurset, satt jeg nå i førersetet av mitt eget føde-eventyr! Det var helt fantastisk og jeg begynte å glede meg helt enormt til å føde igjen.
Jeg fikk tilbud om å bli strippet i uke 38. Magen var veldig stor og jeg var tung og sliten etter et tøft svangerskap.
Men ville jeg egentlig det?
Jeg husker jeg ble ordentlig i tvil om det var lurt eller ikke. Selv om jeg var dårlig, tung og klar, så var jeg jo frisk. Og babyen hadde det supert i magen.
Ved å bruke informasjon jeg lærte i kurset, valgte jeg selv å takke nei, men heller gjøre det ved neste kontroll som var i uke 40+4.
Om natten 40+5 startet riene helt spontant.
Jeg fikk litt panikk med én gang, adrenalinet pumpet og jeg kjente et lite sekund at jeg grudde meg til det jeg nå skulle igjennom.
Men så kom alt jeg hadde lært i kurset frem og min kone sa også til meg at dette har du øvd på, dette klarer du! Det var da jeg tok i bruk opp-pusten og begynte å visualisere meg «bort».
Jeg hadde lydfilen «farger og ro» i hodet og jeg gjentok affirmasjonene jeg hadde lest og sett på i så lang tid. Ja, dette klarer jeg!
Det er dette jeg har øvd på i lang tid, dette sitter i kroppen og det er dette jeg er skapt for!
Min kone la tilrette for at jeg skulle få mest mulig oksytosin. Hun tente lys, laget te til meg og ordnet en varmeflaske. Det var mørkt, bare levende lys og månen gav lys i rommet.
Det var magisk! Jeg kjente jeg fikk kraftigere og kraftigere rier.
Jeg jobbet igjennom rie på rie, som jeg syns kom svært tett. Skulle de komme så tett allerede?
Jeg ønsket å bevege meg mye i fødsel (som jeg hadde gjort i første fødsel), men kroppen min beordret meg til å sitte avslappet som et dovendyr i lenestolen i stua. Kjeve, skuldre og hender var helt avslappet.
Jeg kom aldri til dusjen jeg hadde tenkt til å ta, vi fikk aldri satt på musikken og lydfilene som vi hadde planlagt, og vi kom aldri til massasjen jeg og min kone hadde øvd på. Men all forberedelse jeg hadde gjort lå stødig i ryggmargen uansett. Jeg var rolig, fokusert og følte meg helt trygg.
1 time og 45 minutter senere ringte min kone til føden for å informere om at vi var i gang.
Da fikk jeg mine første pressrier! Wow, det var bare helt vilt, babyen var på vei ut!
Jeg hadde aldri opplevd pressrier i første fødsel, nå tok bare kroppen over. Det var en helt sinnssyk følelse og det kuleste jeg har opplevd.
Helt av seg selv endret jeg pust til nedpusten, som fungerte helt sinnsykt bra for meg! Jeg hadde kontroll, til tross for kreftene som nå var i gang!
Min kone ringte sine foreldre som skulle passe sønnen vår og de var hos oss på 20 minutter.
Det hadde blitt vurdert om det skulle sendes ambulanse til oss, men vi bor bare 5 minutter unna sykehuset med bil og kom oss etterhvert ut i bilen.
Jeg ba min kone kjøre det raskeste hun klarte til sykehuset og at hun måtte kjøre rett til legevaktinngangen. Fødebrev, helsekort og baggasje ble liggende igjen i bilen, min kone løp inn til føden med meg sittende i rullestol.
To nydelige jordmødre og en barnepleier hengav seg til meg når vi kom inn, fikk meg inn på fødestua, dro av meg buksa og splasj! Vannet gikk.
Med litt veiledning fra jordmor om å prøve og holde igjen på noen rier (for dette gikk litt for raskt!), tok jeg imot lillesøster helt selv stående på knær bare 28 minutter etter vi ankom sykehuset.
Jeg var overlykkelig, hadde et enormt adrenalinrush og gjentok sikkert en million ganger: «Jeg er så glad, jeg er så glad, jeg er så glad!».
Til tross for en heftig styrtfødsel, hadde jeg hele tiden kontroll og jeg følte meg trygg.
Jeg hadde opplevd å være tilstede i min egen fødsel, jeg hadde stolt på kroppen min og jeg hadde ikke følt meg avhengig av jordmor.
Kroppen visste og kroppen gjorde. JEG gjorde!
Jeg er evig takknemlig for at jeg valgte å ta Positiv Fødsel-kurset, fordi jeg hadde verktøyene til å få en fantastisk fødselsopplevelse uansett hvordan det hadde gått."
Historien til Henriette er et fantastisk godt eksempel på hvorfor fødselsforberedelse er helt essensielt.
Som mange andre kursdeltakere sier, inkludert Madelen; det burde vært obligatorisk for alle fødende å forberede seg på denne unike måten.
Hvis du ønsker å stille sterk og informert til fødselen - meld deg på her!
Comments