Førstegangsfødende Frida ønsket seg ABC-fødsel, men fødselen måtte igangsettes. Dette var en nedtur, men hun klarte raskt omstille seg og fokuserte på det positive, ved å bruke verktøyene hun hadde lært. Disse skulle hun få bruk for flere ganger.
Her er hennes positive fødselshistorie:
«Vi hadde planlagt abc-fødsel og jeg gledet meg til å føde i avslappende omgivelser og i badekar. Dessverre måtte jeg bli satt i gang tre dager etter termin grunnet lite fostervann og planene ble fort endret.
Jeg klarte å omstille meg og tenke på dette positivt! Nå slapp jeg hvert fall å vente enda lengre til jeg fikk treffe babyen min.
Jeg ble satt i gang med ballong på morgenkvisten.
Allerede da fikk jeg bruk for teknikkene fra kurset. Det var vondt, men legen skrøt av hvor rolig jeg holdt meg. Dessverre måtte jeg legges inn på observasjonspost og kunne ikke være hjemme i vente av at ballongen skulle «virke».
Jeg forsøkte å kose meg med filmer, serier, god mat og snacks på sykehuset. Jeg fikk den beste natten med søvn jeg hadde hatt på leeeenge og var klar for at noe skulle skje dagen etter.
Ballongen falt dessverre ikke ut av seg selv, men jordmor sa jeg var godt moden nå. Jeg fikk en modningstablett og begynte å forberede meg mentalt på at dette kunne ta lang tid.
Etter noen timer fikk jeg en ny undersøkelse og jordmor gliste bredt: «du er 5 cm- har du ikke vondt?». Jeg hadde hatt det jeg trodde var sterke murringer gjennom hele morgenen, som jeg pustet meg rolig gjennom, men skjønte ikke at det var rier.
Kl 12 fikk jeg tildelt en fødestue.
Dessverre hadde de ingen ledige fødestuer med badekar, men igjen tenkte jeg positivt og omstilte meg. Jeg skulle snart møte babyen min!!
Etter mitt ønske, forsøkte vi å få fremgang i fødselen uten riestimulerende. Jordmor tok vannet mitt og riene kom tettere.
Det var litt unormal aktivitet hos lille, så etterhvert ble vi enige om å bruke riestimulerende for å få litt mer fortgang. Det ble fort mye heftigere rier, men jeg jobbet meg gjennom dem med hjelp av pust og mannen min som trykket hardt på hoftene mine.
Etter 8 timer var jeg fortsatt «kun» 5 cm og jeg ba om epidural, for jeg tenkte at dette kom til å vare lenge og jeg trengte hvile. Anestesilegen var tilfeldigvis i gangen utenfor og den ble satt med en gang.
Jeg ventet på at epiduralen skulle kicke inn og gledet meg til å endelig få en liten pause. Etter en liten stund fikk jeg lov å sitte på yogaballen igjen, mens jeg fortsatt ventet på virkningen fra epiduralen.
Smertene kom nå mye lengre ned og jeg begynte å kjenne en trykketrang.
Jordmor sjekket og jeg hadde gått fra 5 til 10 cm i løpet av den siste timen!
Epiduralen fikk jeg aldri ordentlig effekten av, men det var utrolig å kjenne kroppen jobbe. For hver pressrie kjente jeg babyen bevege seg lengre ned i bekkenet.
Jeg må ærlig innrømme at alt av pusteteknikker røyk midt i der, jeg fikk litt panikk.
Men jeg hadde heldigvis skrevet i fødebrevet mitt at jeg kan reagere sånn på smerte og den utrolig dyktige jordmoren min klarte å få kontakt med meg og få meg tilbake i fokus.
Jeg fikk kjenne på hodet til babyen min og det motiverte meg til de siste takene.
Plutselig var baby på brystet mitt, ca 20 minutter etter trykketrangen begynte.
Jeg var førstegangsfødende og ble satt i gang, men fikk kun noen små «skrubbsår» og ingen rifter!
Jeg satt igjen med en utrolig god fødselsopplevelse, selv om ingenting gikk som planlagt. Jeg er så takknemlig for Positiv Fødsel-kurset!”
Hvis du også har lyst til å forberede deg til fødsel sånn som Frida, bør du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset!
Comments