Marit hadde gjennomgått konisering og lurte på om det ville påvirke fødselen. Spesielt siden sykehuset lå nesten to timer unna med bil. Hun fikk seg en stor overraskelse da hun kom inn for en sjekk og måtte kjapt avgårde i ambulanse.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Termin var 5. juni 2022. 3. juni var jeg på planlagt kontroll hos jordmor og alt stod bra til. Jordmor sa at hennes erfaring var at det ikke var noen fasit ved konisering, fødsel kan da gå veldig fort eller langsomt.
Lørdag 4. juni var en fin solskinnsdag.
Jeg og mannen hadde mange ærend å gjøre og reiste fra butikk til butikk. Jeg følte meg helt fin.
Med kjøkkenhageprosjektet mitt var jeg på butikken og handlet utstyr, møtte flere kjente som jeg hadde god tid til å snakke med. Merket da et par kynnere som var litt sterkere enn vanlig, men tenkte ikke noe mer på det.
Hjemme jobbet jeg med kjøkkenhagen, men måtte ta noen pauser for jeg syntes kynnerne ble kraftigere.
Jeg tenkte at noe kanskje var i ferd med å skje, men tenkte at som førstegangsfødende kan det ta tid. Jeg ville da ha fokus på å gjøre noe hyggelig for å produsere oxcitocin.
Jeg fikk god nytte av kurset og fokus på pustingen. Avsluttet plantingen, tok en varm dusj og skulle spise middag.
Vi rakk ikke spise så mye for jeg måtte ta noen gode pustepauser. Siden vi bor et stykke fra sykehuset, bestemte vi oss for å ringe jordmor på vakt i kommunen. Hun ba oss komme inn til en sjekk, slik at hun kunne vurdere transport.
Jeg og mannen gikk inn sammen og hadde tid til en liten selfie.
Både vi og jordmor ble sjokkert og overrasket da det viste seg at det var 5 cm åpning allerede!
Det er nesten 2 timer kjøring til sykehuset, så hun bestilte ambulanse og ble med selv i bilen. Det ble mye følelser i sving siden vi da innså at det ikke var lenge til vi kunne møte jenta vår.
Mannen måtte kjøre etter, så jeg bare håpet han ville rekke fram.
I ambulansen snakket jeg med jordmor under hele turen og hun var så flink til å holde en god stemning. Hun telte varigheten for hver bølge og jeg brukte pusten sammen med å holde hendene på magen. Jeg følte det hjalp og roet meg.
Vel framme på sykehuset var jeg fortsatt rolig og møtte ny jordmor der.
Da jeg gikk på do, løsnet slimproppen antakeligvis fordi det kom en noe blod. Ikke lenge etterpå økte bølgene på og ble mer kraftige.
Vi ble enige om å sjekke hjerterytmen til jenta vår og den var fin.
Da mannen min kom fram litt senere, tok riene seg kraftig opp og jeg skiftet til sykehus-nattkjole. Jeg fikk tilbud om lystgass og takket ja til det. Det fungerte fint for meg, sammen med mannens stemme i øret med positive affirmasjoner, heiing og massasje.
Jeg synes riene var ganske kraftige nå og måtte jobbe veldig med pusten. Både jordmor og mannen var flinke til å minne meg på det. Jordmor sjekket nå for første gang åpning og kunne konstatere, litt overrasket, at det er full åpning.
Under pressriene falt pulsen til babyen, så på topp av en rie ble det gjort et lite klipp. Etter 5 minutter med pressrier var vår jente født - frisk og rask!
Fødselen ble ikke sånn jeg hadde sett for meg, men det var en helt rå opplevelse og både jeg og mannen synes det ble en fantastisk fødsel! En uforglemmelig opplevelse.
Har du lyst til å forberede deg til fødsel sånn som Marit? Da kan du melde deg på det nettbaserte fødselsforberedende kurset!