Lise hadde gruet seg til fødselen hele livet, men endte opp med "en magisk og fantastisk opplevelse"

Førstegangsfødende Lise gikk fra å grue seg til å ikke være redd et sekund under fødselen. Hun følte seg trygg, rolig og hadde en fantastisk støtte fra partneren sin Olav.

Lises positive fødselshistorie

Her er hennes positive fødselshistorie:


"Du fortjener en veldig stor takk! Vår lille Maria ble født 15.11.21, og jeg vil gjerne dele min positive fødselshistorie. Jeg synes det var en magisk, fantastisk og skikkelig kul opplevelse.


Hele livet har jeg gruet meg til fødsel. Faktisk har jeg grudd meg siden jeg lærte hvordan barn blir til.


Jeg har først og fremst vært redd for smerten. Jeg har alltid tenkt at jeg skal ha all bedøvelse som finnes! Har også vært inne på tanken om keisersnitt.


Jeg fikk tips om kurset ditt av ei venninne, og satte i gang. Samboeren min, Olav, og jeg tok kurset sammen, gjorde øvelser og hadde veldig fine stunder med kurset og øving sammen.


Jeg begynte å glede meg mer og mer til fødselen.


Fredag 12.november kjente jeg murring i ryggen. Jeg tenkte at dette sikkert er kynnere eller noe, da jeg er førstegangsfødende og ikke hadde peiling på hvordan ting skulle kjennes ut. Natt til lørdag ble murringen mer til bølger som kom og gikk.


Igjen tenkte jeg at dette ikke kunne være fødsel, for termin var ikke før 3.desember, og jeg var helt sikker på at rier måtte være mye, mye vondere. Dessuten hadde vi bestilt flyttebil til 15.november, for da skulle vi inn i nytt hus, så jeg satset på at fødsel ikke skjedde før det! Vi ringer sykehuset lørdag morgen, siden bølgene hadde pågått hele natta. Pga corona går jeg inn alene til undersøkelsen. Der får jeg på meg måleutstyr og jordmor undersøker meg vaginalt (noe jeg også hadde gruet meg til, men som var helt uproblematisk). Jordmor sier da «her er det helt flatt», som jeg ikke visste hva betydde, men så forklarer hun at fødselen er i gang. 4 cm åpning. Jeg får litt sjokk, ringer Olav og han kommer med en gang. Jeg gråter av sjokk og glede, og Olav gråter av glede. Jordmor sier at vi kan dra hjem hvis vi vil, hente ting og komme tilbake etter hvert. Jeg kjenner at jeg er helt rolig nå som Olav er her, og tenker på de positive affirmasjonene jeg har øvd på. Ønsket mitt var å være hjemme så lenge som mulig, så jeg er glad for å dra hjem igjen. Vi drar til mine foreldre, spiser frokost og henter så fødebagen. Jeg kjenner at jeg er veldig trøtt og legger meg på sofaen. Sover hele dagen. Bølgene har stoppet helt opp. Natt til søndag tar de seg opp igjen. Jeg og Olav ligger i senga og puster, spiser litt og prater oss gjennom bølger som kommer og går gjennom formiddagen, mens min mor og ei venninne pakker flytteesker med det som gjenstår i leiligheten. Utpå dagen drar jeg og Olav tilbake til sykehuset. Bølgene kommer uregelmessig, men vi får lov til å ta inn på pasienthotellet, som jeg blir glad for, fordi flyttebyrået kommer kl 9 dagen etter. Jeg får tilbud om akupunktur for å få slappet av, i tillegg til at jordmor sier at det kan hjelpe til med å sette i gang fødselen. Jeg spiser litt kjøttkaker, eller Olav mater meg med kjøttkaker, og jeg sovner med en gang nålene er satt. Et par timer senere, ved midnatt, våkner jeg igjen med kraftfulle bølger. Fortsatt tror jeg ikke at dette er fødsel. Tenker at det må være mye verre pga mine tanker om helt ekstreme smerter ved fødsel, så vi blir på rommet. Olav hjelper meg på do et par ganger, uten at jeg får til å gå på do. Etter et par timer går vi opp til fødestua, og jordmor tar imot oss. Badekaret tappes og jeg og Olav puster oss igjennom bølger og Olav leser affirmasjonskortene jeg har skrevet, forteller avspenningshistorier for meg og snakker med rolig stemme hele veien. Lyset er dempet etter mitt ønske. Det er så godt å ligge der. Olav holder hodet mitt. Jordmor er i bakgrunnen, akkurat passe mye til stede. Jeg får lystgass til hjelp, og to timer i badekar flyr forbi. Det er større åpning nå, 7,5 cm, men jordmor sier at vi nå trenger litt hjelp av tyngdekraften og jeg bør komme opp av badekaret. Hun spør om jeg ønsker epidural, og sier at det er nå eller aldri. Jeg vil fortsette videre uten. Jeg står ved prekestol og ligger i en seng i et par timer uten fremgang. Jeg er veldig sliten. Bra at vi hvert fall fikk i meg kjøttkakene på kvelden, og Olav mater meg med eplejuice. Jeg får igjen tilbud om epidural og takker ja for å få slappet litt av og samle krefter, og det er akkurat det epiduralen gjør for meg. Jeg har også vært redd for smertene ved å få epidural pga nålen i ryggen, men med pusting og godt tankesett gikk det også over all forventning. Det var virkelig ikke noe problem. Det er vaktskifte og Olav går ned for å finne en nydelig julepynt med lys som vi ønsket å ha med oss på fødsel, men som vi glemte å ta med oss i farta.


Det blir så hyggelig på fødestua med lyset, selv om vi har det hyggelig allerede. Vannet, som ikke har gått, hindrer videre fremgang, og jordmor tar vannet. Da tar bølgene seg kraftig opp igjen, og ikke lenge etter må jeg presse. Jeg presser og presser og presser. Jeg beveger meg fritt og forsøker ulike stillinger. Jeg er glad for at dette er mulig selv med epidural. Det tar tid, men jeg føler meg helt trygg. Er aldri redd. Helt avslappet. På et tidspunkt trykker jordmor på alarmknappen, fordi pulsen til Maria synker. Det kommer en hær av jordmødre med en lege i spissen inn på rommet.


Lyset skrus på, beina mine legges opp som i en gynekologstol, som var en stilling jeg absolutt ikke ville føde i, og det gjøres klart til vakuum.


Jeg er fortsatt helt rolig selv om fødselen tar denne vendingen, og jeg selv om jeg ligger i denne stillingen.


Pulsen til Maria går opp igjen, men de bestemmer seg for å gjennomføre vakuum.


De klipper meg og fester sugekoppen. Jeg er i min egen fødselstranse, så også dette går fint.


Med en fantastisk samboer, en heiagjeng av jordmødre og lege som sier «press alt du kan og bruk viljen når du ikke kjenner pressetrang mer», kommer Maria opp på brystet mitt kl 11:33 mandag 15.november. Det er helt fantastisk.


Jeg var avslappet, trygg og rolig gjennom hele fødselen.


Til og med når ting ikke gikk helt naturlig for seg, og jeg måtte ligge på måter jeg ikke ønsket med flombelysning på, følte jeg på en utrolig ro. Jeg var ikke redd et sekund!


Olav fikk masse skryt av jordmødrene i etter fødselen. Det var sjeldent de hadde sett en så god, rolig og støttende mann gjennom en hel fødsel.


Jeg synes han var helt fantastisk. Olav var så takknemlig for at vi hadde tatt kurset ditt og dermed øvd på hva han skulle gjøre.


Dette gjorde både han og meg trygge og rolige hele veien.


Jeg hadde aldri sett for meg at en fødsel kunne være en så fin, kul og rett og slett morsom opplevelse!


Olav synes at jeg var den nydeligste han noen gang har sett, fordi jeg så så avslappet og rolig ut gjennom hele fødselen, dette takket være kurset ditt.


Jeg gleder meg til neste fødsel (som vi satser på om et par år)! Tusen takk for veldig god hjelp!!"