Førstegangsfødende Helenas positive fødselshistorie: - Det var den villeste følelsen!

Førstegangsfødende Helena hadde som mål å føle seg trygg, ha så mye kontroll hun kunne ha, stole på kroppen og gi slipp. Fødselen kunne ikke ha gått bedre, forteller hun.

Helena og sin nyfødte baby

Her er hennes positive fødselshistorie:


”Det er lite jeg føler jeg har vært mer forberedt på enn denne fødselen, samtidig som jeg var 100% uvitende om hva jeg skulle forberede meg på.


Midt i en global pandemi og all usikkerheten rundt graviditet, fødsel og tiden etterpå følte vi veldig trygghet i å lære så mye som vi gjorde gjennom kurset.

Det å lære inngående om hva som faktisk skjer og kan skje i løpet av en fødsel, og lære om alle rettighetene vi som fødekvinner har, var virkelig gull verdt!


Å lese andre positive fødselshistorier var et veldig godt verktøy i forberedelsene. Alt dette bidro til at jeg klarte å snu alle «skrekkhistorier» og diverse råd og tips om til noe jeg kunne dra fordel av.


12 TIPS TIL EN POSITIV FØDSEL


Til og med VG-saken om kvinnen som fødte i minus 10 grader i korona-teltet utenfor Ullevål klarte jeg åsnu til «min fordel» -og etter å ha lest saken tenkte jeg «Okey, dette kan faktisk skje. Greit å vite, da kan jeg forberede meg på det også!»


Og den tankegangen klarte jeg å ta med meg i alle settinger. Veldig glad for det!


Det snakkes mye om drømmefødsel, men jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke ville etablere noen drømmefødsel i frykt for å bli skuffa.


Men jeg hadde satt meg noen mål; føle meg trygg, ha så mye kontroll jeg kunne ha, stole på kroppen og gi slipp.


Jeg var veldig forberedt på at fødselens start ikke kom til å skje slik mange tror, den typiske film-fødselen –og dette var noe av det jeg tenkte mest på; hvordan kommer det til å starte? Forstår jeg at det har startet? Hvordan kjennes bølgene/riene ut? Forstår jeg at det er bølger?


Men likevel –til min store og gledelige overraskelse startet det hele faktisk med spontan vannavgang ved midnatt, 4 dager før termin. Uten noen som helst forvarsel. Først da jeg faktisk innså at det var vannet som hadde gått tok skjelva meg, og skjelva fikk være med hele veien –helt til lille var ute, og litt til (ingen som snakker om skjelvinga, men alle jeg har snakket med i etterkant har opplevd det!).