Yaninas fødsel ble langt unna det hun hadde håpet på. Likevel fikk hun en positiv opplevelse, og sitter igjen med en følelse av at hun nå kan klare alt.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Nå er det 9 uker siden jeg fødte lille Emma, og vil takke deg for at du tok sjansen og satset på å lage kurs om positiv fødsel i sin tid. Jeg vet ikke hvordan min fødselsopplevelse hadde vært uten dette kurset, men jeg elsker hvordan min fødsel ble siden jeg var mentalt forberedt, og det hjalp meg å håndtere alle situasjoner, siden ingenting gikk etter "planen". Så lenge jeg kan huske så syns jeg graviditet og fødsel var noe jeg var skikkelig redd for. Jeg utsatt der å bli mor så lenge jeg kunne, nettopp pga fødselsangst. Helt siden jeg tok kurset ditt så fant jeg indre ro og fikk kommentarer fra både venner, familie og leger at jeg virker veldig rolig og balansert. Jeg hadde tøff graviditet, med oppfølging på Rikshospitalet hver annen uke. Uken før termin ble det besluttet med å gå for igangsettelse pga lite fostervann. Etter 24 t med ballong, piller, drypp tok de fostervannet på 4 cm og da gikk riene fra håndterbare (mannen min og jeg danset og pustet oss igjennom frem til 5-6 cm) til å bli mer intense og jeg fikk 4-5 rier på rad uten pause. Det ble epidural som fungerte kun på den ene siden, og tross for 6 ulike ledninger og bølger som jeg kjente enda godt på høyre side, drypp etc i meg for å overvåke baby og meg så klarte jeg å stå og bevege meg slik vi fikk henne lenger den i bekkenet. Så endret smertene seg og jeg ba om ny undersøkelse - endelig full åpning. Mannen min og jeg gråt, det har gått 33 t fra første ri og jeg var utslitt.
Nå begynte en skikkelig jobb i de neste 3 timene, vi hadde med led lys og liten høyttaler med rolig spilleliste. Plutselig kom jordmor på om jeg hadde fødebrevet med meg, men da lo jeg bare- for det var så langt unna det jeg så for meg, ingen vannfødsel og naturlig smertelindring på meg denne gang!
Etter hver ble rommet fylt med flere jordmødre, en student og fødselslege.
Magemusklene var slitne av rier som kom 4 på rappen, hode var ikke med etter så mange timer, jeg hadde ingen energi til å stå oppreist eller på knær(selv om det er da det gjorde minst vondt). Men jeg husker jeg følte meg trygg, rolig og sikker på at dette skulle jeg får til. Endelig med litt hjalp med jordmor ble Emma født, mens jeg la på ryggen med beina i beholdere, alt annet hadde jeg ikke krefter for lenger.
Ingenting er vakrere enn første baby skrik og følelsen av hennes lille våte kropp på mitt bryst. Morkake, sprøyter og heftig blodtap jeg hadde etter fødselen la jeg ikke merke til engang. Jeg følte bare ro og kjærlighet. Der jeg var så redd for var virkelig ikke så ille. Det var intenst, det var vondt, men jeg var aldri redd takket være dine tips og hypnobirthing teknikker. Så sitter jeg her nå, mange uker etter med en skikkelig fantastisk følelse.
Herregud at jeg klarte dette! Nå kan jeg klare alt, flytte fjell om jeg må. Jeg husker kun musikken og varme led lyset, store øyene til min baby som ser på meg og følelse av en enorm stolthet - tenk at dette fikk jeg til!
De siste ukene har jeg snakket med flere kvinner som delte sine historier, og jeg skulle ønske at det var flere som satt med en følelse av stolthet over sin kropp og hvor fantastisk denne opplevelsen er. Realiteten er at vanlig kurs og informasjon vi får på helsestasjon eller hos fastlegen aldri går på det mentale ved fødsel. For fødselen virkelig skjer like mye i hode som i kropp. Skulle ønske at kurset ditt ble tilbudt til alle som ønsker det. Virkelig en mental redskap som alle kvinner bør ha tilgang til. Da alle fødsel har potensiale til å være positive fødselshistorier."
Vil du forberede deg på samme måte som Yanina? Da må du sjekke ut det fødselsforberedende nettkurset.