Tredjegangsfødende Maria hadde en fødsel som ble litt lengre enn forventet, men hun kunne ikke vært mer fornøyd opplevelsen!
Dette er hennes positive fødselshistorie:
"26. februar kom min tredje sønn til verden og det ble en magisk fødsel. Hvis noe heter drømmefødsel, så var denne det!
Fredag formiddag gikk jeg og tok fotmasassje, for å gjøre noe koselig og skape masse oxytocin i kroppen.
Mulig det var tilfeldig, men svake rier begynte å bygge seg opp etter denne timen.
Gjennom ettermiddagen økte de i hyppighet og intensitet.
Jeg følte meg helt rolig, sterk og trygg på kroppen min.
Tenkte hele tiden kroppen er skapt for dette. Det i seg selv var en nydelig start. En rie gjennomført, ett steg nærmere.
Jeg la meg til å sove, og sov meg gjennom mange av riene. Rundt 4 tiden måtte jeg opp å stå under hver rie, men jeg pustet meg gjennom.
Etter samtale med sykehuset ble vi enig om å reise inn på morgenen.
De sjekket åpningen min rundt kl 9 og den var 4 cm.
Jeg ble med en gang litt skuffet, da jeg hadde jobbet så lenge og trodde det skulle være mer.
Jeg ristet det fort av meg, og tenkte nå må jeg trigge riene enda mer. Det ble gåtur på sykehuset, dansing og litt masassje.
Jeg prøvde å tenke på riene som en lek og hver gang jeg klarte å øke styrken hadde jeg vunnet i leken.
Kroppen begynt likevel å bli sliten og de sjekket åpningen min 13:30 og da var den 6cm. Jeg ble nok en gang skuffet. Så mye jobb og bare 2cm.
Mannen begynte å fortelle meg historier for å distahere meg og vi skapte god energi. Kroppen begynt å bli utmatta, men jeg tenkte hele tiden: jeg er skapt for dette og klarer det.
Jordmor hjalp meg å finne stillinger for å hjelpe babyen nedover.
Kl 17 ble vi enig om at jordmor skulle sjekke åpning og da var åpningen 8cm. Igjen falt humøret mitt, og jeg følte skuffelse.
Kroppen begynte nå å føles mørbanka ut og som tredjegangsfødende hadde jeg trodd det skulle gå fortere.
Jordmor og mannen sa begge, dette klarer du! Jeg grein en tåre og lo litt. Jeg er jo urkvinnen! Jeg er skapt for dette.
Jeg tenkte på oppoverpusten og nedoverpusten, hvordan skape ro i kroppen og fokusere på trygghet.
Kroppen klarer det.
Meg og jordmor ble enig om at jeg skulle prøve å gå på do før vi fant en ny stilling, og husket jordmor Cathrine hadde sagt det ofte kan hjelpe på å få babyen nedover.
Jeg satt meg på do og da gikk vannet. På under ett min gikk vannet, full åpning og jeg hadde min første pressrie på do. Tenkte denne babyen havner i doskåla.
Det gikk så fort og jeg var sikker på at jeg hadde revna. Jeg ble likevel ikke redd eller fikk panikk.
Jeg klarte ikke å slutte å presse, så de bar meg i senga mens jeg presset.
Jeg hadde full tillit til kroppen min og tenkte det skjer vel av en grunn.
Det kom én pressrie til i senga og så fikk jeg babyen rett opp på bryste.
Der lå min velskapte perfekte baby på bryste mitt. Jeg presset ut morkaka, mens han lå der med navlesnoren.
Det var helt magisk. Jeg visste ikke kjønn og løfter han opp for å se. Det var en perfekt liten gutt.
De klippet navlesnoren når den hadde sluttet å pulsere. Jeg kunne kjenne det selv.
Utrolig fascinerende å kjenne den pulsere til og slutte. Kroppen er ett mirakel. De viste morkaken og sjekket meg.
Jeg hadde ikke fått en eneste rift til min store forbauselse.
Fødselen ble lang og krevende, men jeg klarte det uten smertelindring og alt gikk bra. Dette var min drømmefødsel. Jeg var så høy på adrenalin at jeg ikke sov den nattaen.
Takk for et fantastisk kurs som hjalp meg til føle meg trygg og sikker under fødselen."
Vil du også forberede deg til fødsel som Maria? Da bør du sjekke det fødselsforberedende nettkurset!