Sandras positive fødsel: - Tenk hva vi damer får til! Det er jo helt rått!

Førstegangsfødende Sandra beskriver fødselen som "det mest fantastiske" hun har opplevd, med god støtte fra samboer og jordmødre på Ullevål.

"Jeg vil igjen takke for et fantastisk kurs! Det hjalp meg masse og å gå fra at være livredd for å føde så følte jeg kontroll og trygghet.


Nå visste jeg at jeg skulle klare det uansett hva som skjedde i løpet av fødselen.


Det skal sies at både jeg og samboer var litt skeptisk til kurset og lurte på om det virkelig skulle hjelpe meg (oss).


Men jeg bestemte meg for at gi det en sjanse og gå inn med åpent sinn. Det verste som kunne skje var at jeg lærte meg noe nytt.


Nå sitter jeg her å skriver med en sønn på rett over 5 uker og kunne ikke være mer takknemlig.


Mange har spurt hvordan jeg opplevde fødsel og om jeg skulle kunne gjøre det igjen.


Om det var en bra eller dårlig opplevelse.


Når jeg tenker tilbake på de dagene så kan jeg ikke si annet at det var en positiv opplevelse hele veien.


Vondt var det, men det må man regne med.


Men det jeg snakker om er at jeg følte meg trygg og klarte å puste meg igjennom rier i mange timer med et postivt sinn.


Min samboer som måtte ta kurset med meg, var der og minte meg på pusting og strøk meg på nakke, skulder og rygg når han så at jeg trengte det.


Beste støttespiller man kan tenke seg!

Natt fra torsdag-fredag (8-9okt) våknet jeg snarlig etter jeg lagt meg for å sove.


Jeg merket at noe var annerledes. Hadde "menssmerter" og oppdaget at mest sannsynlig så har slimproppen gått.


Jeg ringte til Ullevål for å sjekke. De bekreftet det jeg tenkte.


Fikk beskjed om at jeg bare skulle ta det med ro og at jeg skulle ringe igjen når riene hadde begynt å komme og når jeg hadde noen spørsmål.


Det tok ikke en time deretter før riene hadde startet (ca kl 01.00 på natt til fredag) og jeg lå i sengen og fokuserte på å puste meg igjennom.


Å se på det som bølger og at pusten og fokuset ville hjelpe meg igjennom.


Fra tidlig morgen så begynte jeg å ta tid på pause og bølgene.


Gikk rundt, satt på pilatesball og stod i varm dusj for å slappe av mest mulig.


Når det gått mange timer hjemme og jeg følte at rier/bølger blitt kraftigere og tettere så ringte vi igjen og fikk beskjed om at vi kunne komme inn på kontroll.


Da var klokken rett etter 21 på fredagskveld.


Dessverre så var det ikke nok åpning med "kun" 3cm så fikk reise hjem igjen.


Neste gang vi reiste inn var klokken 01.00 natt til lørdag.


Vi fikk komme til fødeavdelningen ca 1.30 og fikk da møtt en kjempehyggelig jordmor som lyttet på våres ønsker og gav oss veldig god info underveis.


Håpet på at få stått i varm dusj for å hjelpe med å slappe av på bølger/riene men fikk beskjed om at det ikke er noe varmvann på natten der på ullevål.


Det er det eneste negative jeg kan si om hele fødselen på Ullevål.


Vi glemte å gi dem fødebrev men vi snakket mye med jordmor på vakt underveis og fikk den hjelp vi ønsket hele veien.


Jeg fikk masse skryt over hvordan jeg pustet meg igjennom bølger/rier hele veien.


Etter 28 timer med rier så var jeg så sliten at jeg ble anbefalt at ta epidural.


Ved det tidspunktet så gikk riene i ett så jeg fikk egentlig aldri noen hvile.


Så etter anbefaling om epidural så valgte jeg å ta denne. Det føltes absolutt ikke som et nederlag men heller en nødvendighet for å orke igjennom resten av fødselen.

Jeg var heldig med epiduralen at den fungerte med en gang og jeg fikk mulighet å sove litt, samle krefter og spise litt.


Når jeg våknet etter at ha sovet i nesten to timer så fikk jeg beskjed om at jeg var 7cm åpen og hadde da gått fra 6-7cm når jeg sovet.


Nå var klokken ca 7.30 på morgonen-lørdag.


Når jeg var 10cm så tok de vannet da det fortsatt ikke hadde gått før det.


Deretter så de at jeg hadde kraftfulle rier men de kom ikke hyppig nok, så jeg fikk ekstra oksytocin på drypp.


Etter litt over 36 timer så var det klart for å presse.


Her prøvde jeg å fokusere på nedoverpust men etterhvert så klarte jeg ikke å fokusere nok på pusten og fikk da heller være i boblen min og "presse".

Presse-fasen i fødselen var heftig og kraftfull (og vond) men med hver rie så vet man at du er et skritt nærmere til å møte barnet ditt.


Det ble litt for trangt for han å komme så de måtte ta et klipp, i tillegg til at jeg mistet mye blod.


Men inget av dette gjorde egentlig at det ble en dårlig opplevelse.


Jeg fikk god støtte og veiledning fra jordmor på vakt.


Følte ingen redsel og var klar for at ting kan skje underveis. Jeg følte meg sterk og trygg hele veien.


Ved siden stod min samboer som fikk meg til å fokusere hele veien og fikk meg til å senke skuldrer når det trengtes.


Når jeg endelig fikk vår gutt på brystet så glemte jeg all smerte og tenkte knapt over når de trengte å sy å fikse etter det.


Det er det mest fantastiske jeg opplevd.


Tenk hva vi damer får til! Det er jo helt rått!


10.10.2020 kl 13:53 fikk vi møte sønnen vår for første gang️.


Det beste var å være der sammen med min samboer med sønnen vår, Erik Odin.

Nå ble familien et hakk større og et nytt liv starter."


Takk igjen for kurset! Kan anbefale det sterkt til alle! Både for mor og far."


Tusen takk til Sandra som ville dele sin positive fødselshistorie!


Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Sandra? Da må du sjekke vårt fødselsforberedende nettkurs.

Hvordan kan jeg hjelpe deg med din fødselsforberedelse? Send meg en melding her!

  • Instagram
  • Facebook
  • Twitter
  • Pinterest Social Icon

info@positivfodsel.no

+47 46 52 25 35

© 2020 Positiv Fødsel