Tredjegangsfødende Monica var skeptisk til om hun trengte å ta det fødselsforberedende kurset i hypnobirthing, da hun hadde født to ganger tidligere.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg var en av dem, som var veldig skeptisk til kurset.
Det var jeg egentlig helt frem til etter fødselen, først da forstod jeg hvor mye det hadde hjulpet meg.
En annen grunn til at jeg var skeptisk, var at dette skulle bli min 3. fødsel, og jeg var usikker på om jeg trengte kurset.
Jeg hadde jo fra de to tidligere fødslene mine gode opplevelser, og jeg grudde meg ikke til å føde igjen.
Jeg gledet meg.
Jeg har diabetes type 1, og alle svangerskapene mine blir derfor kategorisert som risikosvangerskap.
Jeg har fått mye oppfølging fra sykehuset, og har alltid følt meg trygg.
Til tross for et godt regulert blodsukker, får ofte de med diabetes type 1 store barn, og fødselen blir satt i gang før termindatoen.
Grunnen for at jeg tilslutt bestemte meg for å ta kurset var for at jeg ville være best mulig forberedt til å «eie» fødselen min.
Jeg ville ha kontrollen og få en enda bedre fødsel enn tidligere.
Jeg så gjennom kurset et par ganger og noterte litt, men begynte egentlig ikke å øve på oppoverpusten før en måned før termin.
Jeg tok modningsakupunktur et par ganger i håp om at det kunne starte fødselen før jeg ble satt i gang på sykehuset.
Brukte pusten godt under akupunkturen. Ingenting skjedde, så mannen kjørte meg til sykehuset tidlig på morgenen den 22.okt.
Til tross for covid-19 fikk han tilbud om å få være med på hele igangsettingsprosessen.
Jeg visste dette kunne ta tid, da jeg hadde blitt satt i gang 2 ganger tidligere.
Jeg ba han reise på jobb, og levere barna til besteforeldre på ettermiddagen.
På sykehuset fikk jeg satt i en ballong. Også her brukte jeg pusten.
Jeg fikk et hotellrom, og brukte dagen til å slappe av, øvte ennå mer på pusten. På kvelden datt ballongen ut.
Jeg takket da ja til en vaginal modningspille.
Brukte pusten hver gang en jordmor sjekket åpning/modning.
Ingenting skjedde ila natten.
Morgenen etter, den 23.okt, gikk jeg bort på føden og fikk beskjed om at de skulle prøve å ta vannet.
Dette var jeg litt skeptisk til, da vannet hadde gått spontant de andre gangene.
Jeg var også skeptisk pga jeg visste hodet ikke hadde festet seg, det sto ennå høyt oppe.
Jeg stilte gode spørsmål og tenkte at jeg ville ikke gjøre dette før jeg følte meg trygg på det.
Jeg fikk de svarene jeg trengte og følte meg trygg på at vannet ble tatt.
Etter dette begynte jeg å kjenne kynnere. De begynte raskt å komme regelmessig, og tok seg fint og rolig opp i styrke hele tiden.
Plutselig tok jeg meg selv i å bruke pusten gjennom dem. Jeg ringte også mannen min å sa det var på tide å komme inn.
Klokken var ca 12.30 da han kom.
Noen reagerer kanskje på at jeg ikke ville han skulle komme tidligere, men jeg følte ikke jeg hadde behov for det, og han var enig.
Jeg fortsatte å bruke pusten, og jordmor kommenterte at hun kunne høre det var rier nå, og lurte på om jeg ville ha lystgass.
Jeg takket først nei, da jeg ikke kjente behov for det. Etter en stund spurte hun igjen, jeg takket da ja.
Jeg brukte allikevel ikke lystgassen så mye, da jeg følte at jeg hadde like mye effekt av kun oppoverpusten i vanlig luft.
Da klokken var rett før 15.00 begynte jeg å spør etter epidural.
Jeg hadde skrevet i fødebrevet at jeg ville helst unngå epidural, med mindre det ble en veldig lang fødsel.
Jeg hadde hatt epidural under mine to tidligere fødsler.
Jordmor sa hun ville vente litt, da hun sjekket åpning, som var 7 cm.
Jeg spurte igjen etter en halvtime, men åpning var da 10 cm.
Jeg forstod også hvorfor jeg ville ha epidural, da jeg husket fra kurset at det var typisk for de siste cm med åpning.
Jeg fikk beskjed om å presse, og til tross for lite pressrier, kom hun ut etter 19min, kl. 15.54.
En perfekt jente på 4452g og 54cm. I uke 38+4. Født på stavanger universitetssykehus.
Jeg vil si at det ble en drømmefødsel.
Min drømmefødsel.
Jeg følte jeg stilte gode spørsmål, jeg sa i fra om hvordan jeg ville ha det og jeg hadde kontroll hele tiden.
Jeg er skikkelig stolt over at jeg klarte bruke pusten så godt som jeg gjorde, og er sikker på at det hjalp meg både til en rask fødsel, og en fødsel uten smertestillende."
Tusen takk til Monica som ville dele sin positive fødselshistorie!
Vil du forberede deg til fødselen på samme måte som Monica?
Da må du sjekke ut det fødselsforberedende nettkurset!
Comments