May-Linn gikk fra å være livredd for å føde til å imponere jordmor med den råeste fødselen hun hadde vært med på på lenge.
Her er hennes historie:
"Tenk at jeg er en av de heldige som skriver til deg for å fortelle hvor fantastisk min fødsel var.
For bare litt over et år siden gråt jeg av tanken på å bli gravid.
Ikke fordi jeg ikke ville ha barn, men fordi jeg ville ha barn og var fullstendig livredd for å føde.
Jeg våknet 4/5-tiden søndag morgen 27/2 med det jeg tenkte var kynnere.
Etter tre uker av og på med kynnere og modningsrier, tenkte jeg ikke det betydde noe. Spiste to fastelavensboller til frokost før jeg og mannen min spilte litt MarioKart.
Så ble vi enige om å gå oss en tur. Vi kjørte til Sachsen-gruven på Kongsberg og gikk opp mot fjelltoppen og tilbake.
Jeg kjente fremdeles modningsrier, men de var ikke smertefulle.
Vel hjemme gikk jeg i dusjen før jeg la meg på sofaen med mannen.
Etter hvert kjente jeg at det tok litt mer tak på høyre side av magen, men jeg tenkte at det kunne være mageknip etter bollene. Rier kjennes vel på begge sider av magen?
Jeg reiste meg for å gå på do og på badet begynte det å ta seg opp. Jeg mistenkte at dette var rier, og ga partner beskjed 16:11: «Ganske sikker på at du blir pappa i løpet av et døgn eller to».
Jeg begynte å ta tiden på riene klokken 16:15, og da var de allerede så tette at jeg ringte føden kort tid etterpå til tross for at jeg hadde forberedt meg på å vente lenge hjemme.
Etter å ha avventet en halvtime, pakket partner bilen så vi kom oss av sted.
Jordmor sjekket oss inn i 18-tiden. Da målte hun åpningen til 3 cm. Etterpå gikk vi til badekaret og der ble vi til jeg sa jeg var sulten, sikkert rundt 19:00.
Jeg vraltet meg til kantinen, avbrutt av ørten rier, hentet mat og vraltet tilbake til rommet.
Det var vaktbytte klokken 20 og vi fikk ny jordmor. Det var tydelig at hun hadde lest fødebrevet mitt.
Hun var kommunikativ og restriktiv med å blande seg for mye. Etter at hun observerte oss litt, begynte vi å snakke om å ta en ny sjekk, denne gangen i 20-tiden.
Jeg spøkte og sa ja imot at hun skulle fortelle meg at jeg var 9 cm.
Den dealen ville hun ikke gå med på! Etterpå lente hun seg inn, smilte og sa hun målte meg da til 8cm. Så fulgte stormrier.
Jeg hadde 4-5 rier på rad uten pause.
Jeg stod på kne i sengen og brukte partner som prekestol. Det ble nok slitsomt, og jeg ba om en ball.
Det føltes fantastisk, for da fikk jeg litt mer hvile mellom riene også (fordi jeg kunne ligge på ballen) og så slapp jeg å reise meg og gjøre dem verre hver gang de begynte.
Jeg ble på ballen til jeg fikk trykketrang. Vannet hadde fortsatt ikke gått, så det presset veldig ned de første pressriene.
Jeg ble ikke instruert i trykkingen, ei heller sjekket da jeg sa jeg begynte å få trykketrang. Det begynte ganske forsiktig i 21-tiden, og jeg trykket ikke hver rie.
Klokken 21:35 gikk vannet og trykketrangen tok seg opp.
Hun la merke til at vannet var misfarget og ville koble meg til CTG.
På det tidspunktet kunne jeg ikke forestille meg å bevege meg rundt i rommet, så det brydde jeg meg ikke noe om.
Etter et par pressrier til på alle fire, foreslo jordmoren at jeg kunne bytte stilling.
Jeg la meg på siden og trakk til meg det ene benet. Da kom hodet til syne med en gang. Jeg fikk kjenne!
Etter en pressrie fikk jeg beskjed om å holde tilbake, og hodet ble født mellom to rier. På neste rie kom resten av barnet uten å lage så mye som en skramme på vei ut.
Da var klokken 21:59, og aktiv fødsel hadde vart et sted mellom 3 og 4 timer.
Jeg hadde på forhånd bedt om å ikke få oxytocin-sprøyte etter fødselen.
Det hadde hun ikke vært borti før og måtte høre med gynekologen, men det var greit så lenge hun vurderte det som forsvarlig etterpå.
Morkaken kom minutter etter barnet og jeg blødde minimalt.
"Det er ikke mangel på oxytocin her!" sa jordmoren og smilte. Jeg overhørte jordmoren si til barnepleieren at det var den råeste fødselen hun hadde vært med på på lenge. Gøy!
Vi snakket sammen om fødselen før vi dro hjem fra barsel og hun hadde lest seg opp om hypnobirthing.
Hun synes jeg og partner samarbeidet så bra, og var fascinert av de kortene partner hadde funnet frem og begynt å lese opp fra i innspurten. Jeg er strålende fornøyd med å ha gått fra å være redd fødsel, til å planlegge hjemmefødsel og til å ende opp med en helt rå sykehusfødsel fra start til ende.
Det er jeg overbevist om at jeg kan takke forberedelsene for, og her var kurset ditt sentralt. Takk!
Som bonus (jeg vet du hører dette mange ganger) så vet jeg at jordmor var imponert.
Gjetord gikk avdelingen rundt og flere kom innom for å prate med meg om fødselen."
Har du også lyst til å forberede deg til fødsel sånn som May-Linn? Sjekk det nettbaserte fødselsforberedende kurset.
Comments